| dc.description.abstract | Avhandlingen undersøker hvordan installasjonen Mind Gap, som stod på Norsk Teknisk Museum i Oslo i perioden 2011- 2012, var en original formidling av sin tematikk om hjerneforskningen, og hvordan museet forholdt seg til publikum med denne spesielle utstillingen. Norsk Teknisk Museum ble kåret til «årets museum» i 2011, og Mind Gap ble spesielt nevnt i begrunnelsen. Det ble satt besøksrekorder i perioden hvor Mind Gap var åpen, og installasjonen fikk en internasjonal designpris. Mind Gap ble skapt av Robert Wilson, som er en internasjonalt kjent samtidskunstner, spesielt kjent for sine store sceniske produksjoner. Installasjonen Mind Gap framstod som et hybrid verk, fordi det ble brukt mange virkemidler fra kunsten, mens konteksten var et ikke-kunstmuseum. Hvilken formidling ble skapt, og hvilket syn på hjerneforskningen kommer fram gjennom dette? Avhandlingen tar for seg museumskonteksten, og undersøker installasjonen og hvordan den formidlet hjerneforskningen. Her blir det brukt teori fra museologi, og en teori om paratekster, som handler om museenes retoriske virkemidler. Installasjonen er undersøkt med en fenomenologisk tilnærming, og analysert ut fra bruken av «resonance and wonder», som her står for to poler i museumsopplevelsen. Prosessen med å utvikle konseptet for utstillingen er også en del av undersøkelsen. Det ble arrangert et stort antall omvisninger i Mind Gap, først og fremst for skoleelever, som utgjør en stor andel av publikummet på Norsk Teknisk Museum. Hvordan påvirket Mind Gaps utstillingsform kommunikasjonen med publikum? Museets forhold til publikum utgjør siste del av undersøkelsen, og blir sett opp mot endringer i forståelsen av tilskuerrollen. Undersøkelsen er motivert av en observasjon av en estetisk endring i flere museer, og av hvordan publikum forholder seg til museet, men i tillegg er tematikken om hjerneforskningen svært aktuell, og angår oss alle. | |
