| dc.description.abstract | Mastergradsoppgaven er en kvalitativ studie om en kunstneridentitet i endring. Skuespilleryrket er et felt i bevegelse, noe som har gitt nye arbeidsstrukturer. Endringstendensene fører til at noen velger å avslutte sine karrierer som skuespillere og bytte yrke. I denne masteroppgaven har jeg belyst begrepene kunstnermyte og kunstneridentitet, og sett på hva en yrkesendring har betydd for forståelsen og egen oppfattelse av disse begrepene blant mine informanter. Problemstillingen forut for denne undersøkelsen var som følger: Hva gjør det med kunstneridentiteten til profesjonelle skuespillere når de ikke lenger utøver sitt yrke? Hvilke strategier velger skuespillere som, av andre enn helsemessige årsaker, ikke lenger er yrkesaktive som skuespillere? Hvilken betydning har arbeidsmuligheter, inntjening og familieetablering for skuespillere i deres valg om ikke å utøve sitt yrke lenger? Oppgaven er som nevnt en kvalitativ studie, og det empiriske grunnlaget består av ni kvalitative intervjuer med profesjonelle skuespillere som ikke er yrkesaktive lenger, av andre enn helsemessige årsaker. Skuespillerne jeg har intervjuet er, i varierende grad, nå yrkesaktive i andre yrker. Jeg har sett på hva en slik karriereendring har gjort med deres identitet som kunstnere og skuespillere. Jeg har studert hvordan mine informanter oppfatter seg selv som kunstnere, og hvordan de opplever at samfunnet rundt seg oppfatter dem som kunstnere og skuespillere, både før og etter karriereendring. Videre har jeg undersøkt hvilke faktorer som er bestemmende for å endre yrkeskarriere. På grunn av store endringer på yrkesfeltet har mine informanter vært nødt til å omstille seg, og finne nye yrkeskarrierer. Viktige faktorer som har spilt inn på disse valgene er kunstnerisk stagnasjon, og mangel på medbestemmelsesrett. Det viser seg også at frilanstilværelsen, som er et nyere fenomen, ikke er en ønskelig tilværelse for mange av mine informanter, ei heller en tilværelse de behersker. Andre årsaker til at informantene ønsket å endre karriere er alder og mangel på roller, særlig blant kvinner, og til dels sosial mobilitet og sosial tilhørighet. Mine informanter er i svært liten grad tilbøyelige til å kalle seg selv kunstnere, men føler at de blir oppfattet som skapende mennesker. Identiteten som kunstner og skuespiller blir skapt i løpet av utdannelsen, og fungerer som ett fundament videre i livet. Denne studien viser at kunstneridentiteten i liten grad endrer seg ved en karriereendring. | |
