Kultur og migrasjon. En studie av hverdagsliv og tilpasningsprosesser i eksil
Master thesis
Published version
View/ Open
Date
2011Metadata
Show full item recordCollections
- Master i kulturstudier [132]
Abstract
Å forlate sitt opprinnelsesland som flyktning, innebærer store omveltninger som brudd med levemåter og tap av familie, nettverk, status og trygghet. I møte med eksillandet stilles flyktninger overfor mange utfordringer når de skal tilpasse seg til et liv i en ny sammenheng. Hensikten med oppgaven er å se nærmere på hvordan flyktninger selv beskriver at de løser utfordringer i hverdagen, og hvordan de knytter mening og sammenheng til egen praksis, hvilke begrunnelser de selv gir og hva de selv vektlegger som betydningsfullt. Oppgaven vil på denne måten søke å øke kunnskapen om flyktningers hverdag sett med flyktningenes egne øyne. Materialet er innsamlet gjennom et feltarbeid der deltagende observasjon og dybdeintervju er brukt som metoder. Problemstillingen i oppgaven er følgende: ”Hvordan forsøker flyktninger i eksil å skape sammenheng og mening i hverdagslivet eksemplifisert gjennom matpraksis, det å være foreldre og ved å delta i ulike nettverk?” Hovedkonklusjonene er at flyktningene er aktive aktører når de tilpasser sine liv i eksil. Matpraksis er en arena der flyktningene kan velge å videreføre tradisjoner fra opprinnelseslandet uten å bli miskjent av storsamfunnet. Flyktningene oppnår anerkjennelse i familien og eget nettverk, og maten skaper sammenheng mellom fortiden og nåtiden. Matpraksis gir rom for aktive valg i eksil og skaper i liten grad ambivalens og usikkerhet. Å være foreldre i eksil innebærer langt mer ambivalens og usikkerhet enn matpraksis gjør. Alle foreldre ønsker å gi barna en god framtid i eksil, de er aktive i oppfølging av barnas skolegang og fritidsaktiviteter, men de velger også ulikt når de markerer grenser for barna i møte med det norske. Strukturene rundt familiene skaper et mer begrenset mulighetsrom i foreldrerollen enn innenfor de valgene familien kan gjøre knyttet til matpraksis. Nettverkene har stor betydning i flyktningenes liv. Noen deltar i både norske og etniske nettverk, mens andre er mest knyttet til etnisk nettverk. Foruten å gi trygghet og tilhørighet, utøver de etniske nettverkene press mot den enkelte til å følge tradisjoner og religiøse regler fra opprinnelseslandet i eksil. Dette innbærer i noen grad en forskansning mot det norske. Materialet viser stor grad av variasjon mellom de valgene flyktningene gjør. Det å tilpasse livet i eksil handler om et samspill mellom strukturene rundt den enkelte og de selv som aktører. Hvilken tilnærming den enkelte velger avhenger både av den enkeltes medbrakte ballast og de mulighetene som finnes både i det etniske nettverket og storsamfunnet.