Isak Sellanrå mot generasjon treningsstudio; Hville målbare fysiske forskjeller er det mellom en fysisk arbeidende gruppe som ikke trener og en stillesittende gruppe som trener?
Original version
Håkedal, N. K. Isak Sellanrå mot generasjon treningsstudio; Hvikle målbare fysiske forskjeller er det mellom en fysisk arbeidende gruppe som ikke trener og en stillesittende gruppe som trener? Master thesis, University College of Southeast Norway, 2016Abstract
Bakgrunn: Kunnskapen om fysisk aktivitet og de tilhørende helsegevinstene har hatt en sterk økning de siste tiårene. Man vet også at stillesitting blant befolkningen øker og at dette utgjør et voksende helseproblem. I mellom de som trener og de som sitter stille befinner det seg en stor gruppe mennesker som ikke trener, men som er i fysisk aktivitet hele dagen på arbeid. Det er få studier som har undersøkt hvilken effekt dette har på maksimal stryke, aerob kapasitet, og kaloriforbruk. Hensikt: Ved å kartlegge den fysiske forfatningen til en gruppe håndverkere og samenligne den med en gruppe personer som trener, men som har stillesittende arbeid kan man skaffe til veie analyserbare data om hvilke eventuelle forskjeller det utgjør å være i aktivitet som håndverker versus det å ha et stillesittende arbeid, men trene på fritiden. Metode: Denne studien ble gjennomført som en kartleggingssstudie med deskriptiv her-og-nå analyse. Seks snekkere og syv studenter som trener ble rekruttert til studiet. Begge grupper ble testet i maksimal styrke (1RM) i øvelsene knebøy, benkpress og nedtrekk. Aerob kapasitet ble målt direkte på lab, energiforbruk ble individuelt indirekte estimert ved hjelp av pulsklokker og målinger utført i forbindelse med test av aerob kapasiete. Gjentatte spensthopp ble registrert med lysrør tilkoblet en pc med programmet Muscle Lab (Ergotest technology, Langesund, Norge). Resultater og konklusjon: Hovedfunnet i denne studien var at det var signifikant forskjell mellom gruppene i 1RM nedtrekk og benkpress. Det ble også funnet signifikant forskjell mellom gruppene i antall kcal fordelt på pulssome to (32%-0% av maksimal hjertefrekvens, HFmaks), pulssone fem (80%-88% av HFmaks) og pulssone seks (88%-100% av HFmaks). Det var forventet å finne et høyere totalt kaloriforbruk per døgn hos snekkere og en høyere VO2maks hos den trente gruppen, men ingen signifikant forskjell mellom gruppene ble funnet i disse to variablene. Utvalget er for lite til å konkludere noe videre enn det som ble vist akkurat i disse testene for disse menneskene. Og effekten av fysisk aktivitet versus den genetiske disposisjonen vil alltid være et bakteppe.