dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hvilke tanker, erfaringer og holdninger deltakere på klatrekurs har til klatreinstruktører, med fokus på kjønn. Det er veldig få kvinner som arbeider med klatring og det er en aktivitet som er preget av maskulint hegemoni. Tema ble utformet på bakgrunn av den skjeve fordelingen mellom kjønn, forskning i friluftsliv med et kjønnsperspektiv, samt egne erfaringer og observasjoner fra feltet som studeres. Jeg var spesielt nysgjerrig på deltakerne sine forestillinger om betydningen av instruktørens kjønn, som det finnes veldig lite forskning på. Jeg gikk inn i feltet for å se om deltakerne har holdninger som gjør det vanskelig for kvinner å lykkes i arbeidet. Ved å forstå kjønn som dynamisk og sosialt konstruert, utforsker oppgaven hvilke holdninger og forestillinger deltakere har om klatreinstruktørens kjønn, med utendørs klatrekurs som kontekst. Jeg har tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke forestillinger har deltakere om kjønn og klatreinstruktøren? For å undersøke dette har jeg benyttet meg av kvantitativ metode. Prosjektet ble gjennomført med kvalitative intervjuer med syv deltakere fra tre ulike kurs sommeren og høsten 2013. Fire av informantene er kvinner og tre menn, i alderen 22-55 år. Empirien er delt i tre deler gjennom en hermeneutisk analyse: 1) Beskrivelse om og forventinger til klatreinstruktøren – som ser på om beskrivelsen og forventingene deltakerne har er kjønnsrettede eller kjønnsnøytrale. Her fremheves det at deltakerne ser miljøet og omgivelsene som maskulint. De egenskapen de verdsetter høyest hos en klatreinstruktør er at vedkommende er pedagogisk, rolig og erfaren, og deretter har høy fokus på sikkerhet. Disse kvalitetene derimot, som heller er forbundet med kvinnelighet, er i mindre grad kjønnsrettede og bryter dermed med normene som er forbundet med feltet (doxa). 2) Erfaringene med klatreinstruktøren(e) med fokus på kjønn – fremhever at informantene synes det er vanskelig å se forskjeller på hvordan de opplever en mannlig og en kvinnelig instruktør. Informantene utrykker at de har full tillit og respekt for klatreinstruktøren(e), uavhengig av kjønn. 3) Holdningene til klatreinstruktørens kjønn – viser at mine kvinnelige informanter tenker og reflekter mer over kjønn og har fordommer knyttet til kjønnede egenskaper, i motsetning til mine mannlige informanter. Holdningene knyttet til vår forståelse av kjønn som de kvinnelige informantene utrykker, går i høy grad i kvinners favør. Det bryter med doxa, og støtter opp om en heterodoks kjønnsdiskurs. I den sammenheng kan vi stille spørsmål om hvorvidt det begynner å danne seg et nytt doxa på feltet, hvor kvinner lettere får innpass. | |