Tilrettelegging på ville veier : et kritisk blikk på tilrettelegging for friluftsliv
Abstract
Gjennom denne teksten settes det et kritisk lys på den tilretteleggingen som blir gjort i forbindelse med det norske friluftslivet. Tilrettelegging for friluftsliv har vært drevet organisert i over 140 år, og enda lengre uorganisert. Det kan virke som vi mennesker i større grad tilpasser naturen til oss, enn å tilpasse oss til naturen. En utvikling som kan medfører at friluftslivet kan miste en rekke kvaliteter. Det kan i dag se ut til at et ønske om å få den norske befolkning ut i det fri, besvares med fysisk tilrettelegging. Teksten er skrevet på bakgrunn av en case som er hentet fra Lifjell, et fjellområde i Telemark. Her er det sammen med en storstilt utbygging av hytter og skisenter, også planlagt en større og utbedret tursti. Ved å belyse forskjellige meninger rundt denne turstien har flere problemområder kommet frem. Her har både kommune, utbygger, grunneier, og vandringsmenn sagt sine meninger. Det kan se ut til at tilrettelegging i større grad blir styrt av næringsinteresser, og i mindre grad med tanke på de kvalitetene som friluftslivet opprinnelig skal gi. Tilretteleggingstiltakene som skal gi økonomisk gevinst for de som investerer på fjellet, er skjult bak de offentlige innstansers argumenter om bedre helse og et ønske om økt aktivitet blant unge og gamle. På bakgrunn av kommunens holdninger til tilrettelegging, og dårlige økonomi, er tiltakene lettere å få gjennomslag for. I dag er tilretteleggingstiltak en sak mellom tilrettelegger og grunneier, så fremt tiltaket ikke er meget stort. En tungt opparbeidet tursti er tydeligvis ikke et for stort tiltak. Studiet viser også at tilrettelegging for friluftsliv kan skape endret opplevelsesverdi for brukerne, konflikter mellom de ulike brukerne av området, økt motorisert ferdsel, forskyvning av grenser, og en forringelse av allemannsretten. Teksten tar også for seg alternativer til fysisk tilrettelegging. Teoretisk bakteppe for studiet er fenomenologien og det sosiomaterielle handlingsfeltet. Teksten er ment som et innlegg i debatten rundt tilrettelegging for friluftslivet i Norge.