| dc.description.abstract | I denne oppgaven ser jeg på kvinner i friluftsliv i perioden 1860-1910, og spør hvordan kjønn konstrueres, opprettholdes og utfordres i og gjennom friluftsliv. Jeg legger vekt på følgende konkretiseringer: Hvilke forestillinger om kvinner og kvinnekroppen rådde i tidsperioden 1860-1910? Hvordan ble kvinner klassifisert, definert og kodet i friluftslivet? Hva skjer i møtet mellom datidens kvinnebilde og kvinnenes inntreden i friluftslivet? Jeg har tatt utgangspunkt i sosiologen Pierre Bourdieus perspektiver, samt forskning om kjønn og kjønning, med vekt på Laqueur, Butler og Connell, og for å kunne analysere kvinnen i friluftslivet er innfallsvinklene mine kjønn, kropp og felt. Oppgaven tar utgangspunkt i studier av primærkilder, med supplerende sekundærlitteratur. Primærkildene er i hovedsak hentet fra årbøker, tidsskrifter og bøker produsert av det mannlige byborgerskap i den aktuelle perioden. Hovedmålet med denne oppgaven er altså å undersøke hvordan kjønn konstrueres, opprettholdes og utfordres i og gjennom friluftsliv, ved hjelp av en historisk-sosiologisk analyse av et historisk kildemateriale. Gjennom studier av kildene har jeg kommet fram til et syn på kjønning i friluftsliv som fem sett av prosesser: -kjønning gjennom tolkning og koding av kvinne og kvinnekropp -kjønning gjennom friluftslivets logikker -kjønning gjennom kroppen -kjønning gjennom organisering og ansvarsfordeling på tur -kjønning gjennom språkbruk og metaforer Sentralt står at de krav som stilles til friluftslivsfeltets aktører og de krav til kvinnen som stilles i det borgerlige samfunn er motstridende. Kvinnelige friluftsutøvere representerer derfor en overskridelse av både feltets og samfunnets krav og logikker. Ved å tolke kvinner i friluftsliv som avvik, får vi fram barrierer og eksklusjonsmekanismer i friluftslivet, og hvordan friluftsliv symbolsk og strukturelt konstruerer og opprettholder den kjønnete symbolske orden. Den symbolske orden er avgjørende for konstruksjon, opprettholdelse og utfordring av kjønn, for hvordan vi forstår kjønnsrelasjoner som ??aturlige?? og for hvordan kjønn kan fungere som symbolsk kapital. Friluftslivsfeltet stiller krav som det borgerlige kvinneidealet ikke kan oppfylle uten at den kvinnelige praksis endres. Kvinner i friluftsliv kolliderer med innarbeidede og internaliserte estetiske og moralske standarder for passende feminin kroppsføring og også med det borgerlige feltets logikker. Kvinnenes endring av praksis kan ses som en diskursiv begivenhet som rykker ved den diskursive orden. Jeg vil derfor se friluftsliv som et krystalliseringspunkt for forhandlinger om kjønn, der kvinners mestring av friluftsliv skaper nye diskursive utfordringer, og rokker ved den kjønnete symbolske orden. Som friluftskvinner settes de imidlertid i en double bind-posisjon mellom det å være ekte kvinner og ekte turister. Endringen kommer ikke uten kostnader, de setter sin borgerlige kjønnskapital på spill, og står i fare for å fremstå som ufeminine. | |
