| dc.description.abstract | SAMMENDRAG: I denne oppgaven undersøker jeg friluftslivets betydning for ungdom med minoritetsbakgrunn. Med utgangspunkt i kvalitative intervju med minoritetsungdom som er, eller har vært, tilknyttet enten Wild X eller Friluftssenteret i Gamle Oslo (Frigo), undersøkes hvordan deltagelse i friluftsliv kan være et uttrykk for symbolsk makt, og på hvilken måte ungdom med minoritetsbakgrunn bruker friluftsliv for å konstruere sin identitet og tilhørighet i det norske samfunnet. I oppgaven tar jeg for meg friluftslivets selvsagte posisjon i det norske samfunnet som et overordnet kulturelt trekk, og som et nasjonalt nøkkelsymbol. Friluftsliv fremstår som et norskhetsideal som både majoritetsbefolkningen og minoritetsungdom anerkjenner. Når friluftsliv brukes i integreringssammenheng, handler det ikke kun om de konkrete og praktiske ferdighetene ved å være ute i naturen. Jeg argumenterer i denne oppgaven for at friluftsliv også rommer en videreføring av norsk kulturarv, norske tradisjoner og norske verdier, og således kan forstås som et uttrykk for symbolsk makt. Gjennom en sammenligning av friluftsliv som ideal og ungdom med minoritetsbakgrunns forståelse og opplevelse av norsk friluftsliv, viser jeg i oppgaven hvordan friluftsliv kan bidra til en opprettholdelse av et dominansforhold mellom majoritetsbefolkningen og etniske minoriteter. Den symbolske makten kommer til uttrykk gjennom minoritetsungdommenes anerkjennelse av majoritetsbefolkningens definisjoner for hva som er riktige og viktige verdier for å være integrert i det norske samfunnet. Men nettopp fordi friluftsliv er så tett forbundet med norsk kultur kan ungdommene også bruke sin friluftslivsdeltagelse for å legitimere sin tilhørighet til et meningsfellesskap med majoritetsbefolkningen. Jeg argumenterer derfor for at minoritetsungdom opparbeider seg en form for norskhetskapital gjennom sin deltagelse i friluftsliv. Samtidig forfekter informantene at friluftsliv ikke bare er et norsk fenomen. Informantene skaper en sammenheng i deres livshistorie ved å la friluftsliv bli en del av deres identitet som også rommer deler av kulturen fra opphavslandet. I oppgaven konkluderer jeg med at det i like stor grad er majoritetsbefolkningen som er ”fanget” i en forestilling om friluftslivets betydning for hva det vil si å være norsk. Det er nødvendig med en bevisstgjøring om at friluftsliv kan romme et mangfold av praksiser og meninger, også fra andre kulturer og land, dersom vi vil unngå at friluftsliv blir en form for fornorsking fremfor integrering. ABSTRACT: This thesis explores the meaning of outdoor recreation (friluftsliv) for young immigrants in Norway. The research is based on qualitative interview with youth immigrants who are, or have been, a part of two outdoor recreation projects in Oslo, Wild X and Friluftssenteret i Gamle Oslo (Frigo). In this thesis I investigate how participation in outdoor recreation can be seen as an expression of symbolic power, and how young immigrants use their outdoor recreation activities to construct their identity and their sense of belonging to the Norwegian society. The thesis is based on the somehow natural assumption that outdoor recreation is a dominant part of the Norwegian culture, and a national key symbol. Both the majority of the Norwegian population and the minorities recognize outdoor recreation as an ideal for what it means to be “Norwegian”. However, outdoor recreation not only contains the practical skills and knowledge you need according to the different activities in the nature. In this thesis I argue that outdoor recreation also includes a passing of the Norwegian cultural heritage, Norwegian traditions and values, and in this respect can be seen as an expression of symbolic power. Based on a comparison of outdoor recreation as an ideal and the young immigrants experiences and understandings of outdoor recreation, I argue that a relationship of dominance between the majority and the minorities in the Norwegian population is sustained through outdoor recreation. The symbolic power comes to expression with the young immigrants recognition of the values necessary to be integrated in the Norwegian society, values that are mainly defined by the ethnic majority. On the other hand, my informants show how outdoor recreation can be used to legitimate their affiliation with a fellowship of meaning precisely because outdoor recreation is so closely attached to the Norwegian culture. When they partake in outdoor recreation the informants accumulate a sort of “Norwegian capital”. At the same time, my informants argue that outdoor recreation is not only a Norwegian phenomenon. In their view it is also a part of the culture in their country of origin. By letting outdoor recreation be part of their identity, they create continuity in their life stories. This thesis concludes that, as much as for the minorities, it is the majority of the Norwegian population who are caught in the understanding that outdoor recreation is of outmost importance for what it takes to be “Norwegian”. If we want a society based on integration, rather than a “norwegianization” of young immigrants, it is necessary to allow different meanings, and different cultures and traditions to be a part of our outdoor recreation. | |
