Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHaugo, Anne Mosdøl
dc.date.accessioned2013-03-18T08:18:10Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:08:51Z
dc.date.available2013-03-18T08:18:10Z
dc.date.available2017-04-19T13:08:51Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.citationHaugo, A.M. Veien til varig endring : et kvalitativt forskningsprosjekt om hvordan å lykkes med en endring av fysiske aktivitetsvaner. Master thesis, Telemark University College, 2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438748
dc.description.abstractSAMMENDRAG: Bakgrunn: Hovedmålet med oppgaven var å få bedre kjennskap til endringsprosesser innenfor fysisk aktivitet, ved å følge fem mindre aktive eller inaktive mennesker som har klart å endre sitt fysiske aktivitetsnivå. Deretter ønsket jeg å se på hvilken innvirkning denne endringen hadde på deres liv. Metode: For å få et bedre innblikk i, - og større forståelse for hvordan en endringsprosess oppleves for den enkelte, valgte jeg kvalitativt intervju som metode med hermeneutisk- og fenomenologisk vitenskapsteoretisk tilnærming (Thøgersen, 2004, Kvale og Brinkmann, 2009, Tjora, 2010, Malterud, 2011). Som teoretisk forståelsesramme valgte jeg å ta utgangspunkt i den transteoretiske læringsmodell (TTM), som er en mye brukt teori for å forstå atferdsendringer generelt, men også for å forstå endringer innen fysisk aktivitet (Barth et. al., 2006. Biddle og Mutrie, 2008. Prescott og Børtveit, 2011, SHdir, 2011). Min forskning ble gjort på Rehabiliteringssentreret AiR, et senter for arbeidsrettet rehabilitering. I løpet av to måneder (mai-juni 2010) fulgte jeg to team, hvor jeg intervjuet brukerne strukturert, både ved innkomst og ved avreise (28 stk). Cirka fire måneder etter oppholdet foretok jeg et strukturert telefonintervju, hvor jeg kartla hvordan det hadde gått med brukerne, før jeg deretter gjorde et strategisk utvalg av fem brukere som hadde klart å gjøre en positiv endring i forhold til sitt fysiske aktivitetsnivå. Jeg foretok et semistrukturert dybdeintervju av de fem, cirka syv til ti måneder etter endt opphold på AiR. Resultat: Brukerne beskriver oppholdet på Rehabiliteringssenteret AiR som positivt i forhold til deres endringsprosess. De fremhever at oppholdet har gitt dem gode erfaringer og opplevelser med det å være i fysisk aktivitet, og beskriver at de gjennom aktivitet, samtaler og deltakelse i gruppe sammen med andre har fått styrket sin indre motivasjon og egen mestringsforventning ??troen på å lykkes med en endring. Etter oppholdet fremhever de viktigheten av å ha et lokalt støtteapparat i form av et helsepersonell, familie og/eller venner som kan støtte dem i endringsprosessen. Da er det særlig evaluerende -, emosjonell -, og instrumentell støtte vektlagt. Konkrete planer, noe som blant annet ble utarbeidet på AiR, var viktig for deltakerne den første tiden etter endt opphold, da dette hjalp dem å nå deres fastsatte mål. Syv til ti måneder etter endt opphold kunne alle fem beskrive at fysisk aktivitet er blitt en integrert del av livet deres. Det var da effekter som bedre form og økt overskudd som særlig ble trukket frem. Glede, lyst og positive opplevelser ved aktivitet var faktorer som motiverte dem for videre aktivitet etter endt opphold. I tillegg beskrives også mindre opplevd smerte, bedret søvn, vektnedgang, økt sosial omgang med familie og venner, bedret og mer stabilt humør og gjenopptakelse av fritidsaktiviteter som effekter av regelmessig aktivitet. Selv om disse fem brukerne klarte å få til en endring i forhold til sitt fysiske aktivitetsnivå beskriver de prosessen som utfordrende. Fire av fem brukere har blant annet opplevd tilbakefall. Tilbakefallene har likevel ikke ført til at endringen uteble, da alle kan fortelle om gode mestringsstrategier i forhold til tilbakefall. Da i form av høy mestringsforventning, høy grad av indre motivasjon, fokus på de positive effektene og opplevelsene som drivekrefter for å komme i gang igjen. Konklusjon: Historiene til brukerne viser at en endringsprosess i forhold til fysiske aktivietsvaner både er tidkrevende og kompleks. Det krever både klare målsetninger, mestringsforventning og indre motivasjon for å lykkes med endringsprosessen. For at endringen skal blir varig kan det tyde på at det er viktig at en person har et støtteapparat rundt seg som kan bidra til å holde motivasjonen og mestringsforventningen oppe slik at det nyetablerte aktivitetsnivået blir opprettholdt. Et opphold på AiR kan i forhold til en endring av fysisk aktivitetsnivå virke fasiliterende, da et positivt opplevd opphold både gir en økt mestringsforventning, gode opplevelser og erfaringer i forhold til fysisk aktivitet. ABSTRACT: Introduction: My primary goal with this research was to achieve better knowledge about the processes of change in physical activity, by looking at how five less active and inactive people were able to change their level of physical activity. Then I wanted to investigate the effects this change had on the person?? life. Methodology: In order to achieve insight and a better understanding of how each individual experience the change processes, I have chosen a qualitative interview as a method for my thesis, with hermeneutics - and phenomenology as a fundamental science theory (Thøgersen, 2004, Kvale og Brinkmann, 2009, Tjora, 2010, Malterud, 2011). As a theoretical frame for understanding, I have chosen to use the transtheoretical model of change (TTM) as a starting point. TTM is a commonly used theory to understand behavioral changes in general, but also to understand health changes in for instance physical activity (Barth et. al., 2006. Biddle og Mutrie, 2008. Prescott og Børtveit, 2011, SHdir, 2011) I did my research at the Rehabilitation center AiR, which is a center for occupational rehabilitation. For two months (May-June 2010), I followed two teams, where I structurally interviewed 28 patients both when they arrived and right before they went home. About four months after they left AiR, I made a telephone interview with them, in order to find out to what extent their lives had changed after rehabilitation. I then strategically selected five of the patients, with whom I made long semi-structured interviews about their process of change, seven to ten months after the end of their rehabilitation. Result: The participants described the four-week stay at the Rehabilitation centre AiR as positive. All of them had experienced the good benefits of being physically active during the stay. Through activity, conversations, planning and group membership at AiR, the five participants described that they have strengthened their inner motivation and self-efficacy ? the belief of succeeding with a change. After the four-week stay, the participants emphasized the importance of local support, for instance healthcare personnel, family or/and friends as a support in the process of change. They point out evaluating-, emotional- and instrumental support as the most important. Specific and individual plans from AiR were important to the participants the first time after they came home. It helped them to stay motivated and to reach their goals. Seven to ten months after their stay at AiR, all five of the participants had integrated physical activity as part of their lives. It was particularly the physical effects as better physical shape, increased energy level and internal motivation in forms of joy, likes, and positive experiences which motivated them for activity. The participants also experienced other positive changes in their lives as less pain, better sleep patterns, weight loss, more social activity, a better and more stable mood, and two of the participants had also taken up old leisure activities. Even though these participants have made a positive change in their physical activity level, they all describe the process as challenging. Four out of five participants experienced old habits recurring, but they all had good strategies for coping with the recurrence: High selfefficacy, internal motivation and focus on the positive effects and experiences functioned as forces to get them back in the game. Conclusion: The participants??stories show that a change in physical activity level is both complex and time-consuming. It demands proper planning, high self-efficacy and internal motivation of the participants. If the goal is permanent change, it is also important for a person to have someone supporting them and thus contribute to keep up both motivation and self-efficacy. This research also shows that a rehabilitation stay at AiR can induce a process of change, because a positively experienced stay gives the participants increased self-efficacy and good experiences of being physically active.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectFysisk aktivitet
dc.subjectTrening
dc.subjectEndringsprosesser
dc.titleVeien til varig endring : et kvalitativt forskningsprosjekt om hvordan å lykkes med en endring av fysiske aktivitetsvaner
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi333


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel