Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPaulsen, Jørgen
dc.date.accessioned2012-08-24T06:36:35Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:08:45Z
dc.date.available2012-08-24T06:36:35Z
dc.date.available2017-04-19T13:08:45Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.citationPaulsen, J. Autonomistøtte og motivasjon hos personer med påvist diabetes type 2 - en høyintensiv treningsintervensjon over 12 uker. Master thesis, Telemark University College, 2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438738
dc.description.abstractSammendrag Hensikten med denne oppgaven er å undersøke om den opplevde autonomistøtten, i et modifisert treningsmiljø, kan henge sammen med de tre psykologiske behovene hos deltakerne og se på hvilken sammenheng dette har på den videre motivasjonen deres for fysisk aktivitet. Mer spesifikt vil det si i hvilken grad autonomistøttende instruktører kan være med på å bygge oppunder de tre psykologiske behovene for autonomi,kompetanse og tilhørighet, samt hvordan disse psykologiske behovene henger sammen med den indre motivasjonen hos diabetes type 2 deltakere i en intervensjonsstudie. Dette sees på i lys av selvbestemmelsesteorien (SDT) (Deci & Ryan, 2002) Instruktørene har mottatt opplæring i hvordan de skal opptre autonomistøttende i tråd med SDT (Deci & Ryan, 2002) underveis i treningsintervensjonen. Studien er en del av forskningsprosjektet «Effekt av høy-intensiv aerob trening blant voksne med diabetes type 2» og hadde en varighet over 16 uker med tilhørende dybdeintervjuer i uke 6 og uke 12. Seks utøvere ble valgt ut til å være med på prosjektet ved bruk av selvseleksjon og en deltaker valgte å trekke seg etter uke 6. Intervjuguiden ble utarbeidet i tråd med BREQ-2 (motivasjonskvalitet), HCCQ (selvrapportert autonomistøtte), BPNES (behovstilfredsstillelse) og SISS (tilfredshet). Deltakerne opplevde instruktørene som autonomistøttende under hele intervensjonsperioden og de tre psykologiske behovene ble tilfredsstilt med utgangspunkt i intervjuene som ble gjennomført. Det var ingen vesentlige forskjeller på tilfredsstillelsen behovene i mellom. Motivasjonsreguleringen til deltakerne forandret seg delvis fra uke 6 til uke 12 ettersom deltakerne sa at de følte seg mer motiverte ved intervjuet i uke 12 enn det de gjorde i uke 6. Dog var det fremdeles en del ytre påvirkninger som var med på å senke motivasjonsregulering til deltakerne. Velværen, gleden og vitaliteten til deltakerne ble i følge deltakerne selv rapportert som ivaretatt og det var ingen som opplevde en mangel på disse behovene. Med utgangspunkt i resultatene fra studien kan det vise seg at det å skape et treningsmiljø iv hvor instruktørene opptrer autonomistøttende basert på opplæring de har fått er mulig. Det ser ut til at et slikt miljø er med på å bygge oppunder de tre psykologiske behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet samt at disse behovene er med på å fremme en indre form for motivasjonsregulering. Dette kan virke gunstig med tanke på deltakernes velvære som igjen kan føre til økt motivasjon for videre fysisk aktivitet.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjecttrening
dc.subjectdiabetes
dc.subjectmotivasjon
dc.subjectfysisk aktivitet
dc.titleAutonomistøtte og motivasjon hos personer med påvist diabetes type 2 - en høyintensiv treningsintervensjon over 12 uker
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi850
dc.subject.nsi851


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel