| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan veiledere jobber med klatring som ferdighetsorientert friluftsliv og hvilke tanker de har i forhold til sin rolle som veileder. Målet var å finne ut hvilke vilkår som ligger til grunn for god læring i et godt læringsmiljø, og hvordan ulike veiledere jobber for å oppnå dette. Jeg har mange oppfatninger og spørsmål omkring hvordan veiledere behandler grupper og formidler kunnskap. Spesielt med tanke på å skape godt motivasjonsklima i grupper hvor kroppslige, fysiske ferdigheter ofte kan komme i fokus. Her kan det oppstå høy grad av prestasjonsorientering, som for noen kan virke ekskluderende. Oppgavens empiriske analyser skjer på grunnlag av fem kvalitative intervju, egne erfaringer og observasjoner som veileder. Jeg intervjuet fem erfarne veiledere fra ulike miljøer i landet, som alle jobber fulltid med klatring og annet ferdighetsorientert friluftsliv. Intervjumaterialet, sammen med mine egne erfaringer, utvalgt teori og tidligere forskning har ført meg til dypere viten omkring ekskluderende faktorer i læringsmiljø, hva som er et godt læringsmiljø, og hvordan en veileder bør forholde seg til, og jobbe med en gruppe. Hovedkonklusjonen i studie viser at det i ferdighetsorientert friluftsliv, finnes eksklusjonsmekanismer i form av forventninger, de andres blikk, taus kunnskap og skam, mekanismer som Tangen (2004a) har knytt opp mot idrett. Disse får fremtredende betydning som ekskluderende faktorer i læringsmiljø med høy grad av prestasjonsfokusering. Konsekvensene kan være at elever ikke ønsker å klatre når andre ser på. De føler det forventes mer av dem enn det de selv tror de kan klare. Da er det ofte tryggere å trekke seg ut på sidelinjen, vekk fra de andres blikk. Slik slipper de i tillegg skammen over ikke å prestere like godt som de andre. I følge forskning på oppfattet motivasjonsklima forbindes et læringsmiljø med høy grad av mestringsfokusering med mer glede, tilfredshet og interesse enn i et miljø med høy grad av prestasjonsfokusering (Ames, 1992a; Ntoumanis and Biddle, 1999). Dette er i tråd med mitt empiriske materiale. En veileder vil gjennom sin måte å jobbe på, kunne påvirke elevenes involvering i situasjoner. Elevene bør påvirkes til mestringsinvolvering, noe som veilederen kan gjøre ved å etablere et oppfattet mestringsklima (ibid). Dette kan gjøres ved bruk av Ames (1992a) tolkning av TARGET-modellen (Epstein, 1989). | |
