Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMolteberg, Jan Erik
dc.date.accessioned2008-08-04T09:54:12Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:08:40Z
dc.date.available2008-08-04T09:54:12Z
dc.date.available2017-04-19T13:08:40Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438729
dc.description.abstractI denne masteroppgaven går jeg fenomenologisk til verks og forsker på min egen undervisning for å finne svar på spørsmålet: ”Hva er språkets rolle i kroppsøvingsfaget?”. Spørsmålet har fått ny aktualitet i og med den nye lærerplanen Kunnskapsløftet, gjeldende fra 2006. I følge denne planen skal elevene ikke bare kunne utføre ulike ferdigheter i kroppsøvingsfaget, de skal også utvikle ferdigheter i å reflektere, språkliggjøre og samtale om sine ferdigheter. Av dette følger at lærere må kjenne til og kunne bruke kroppsøvingsfagets sentrale språklige handleformer, i denne oppgaven kategorisert som ”innramming og organisering”, ”omsorg og oppdragelse”, ”instruksjon” og ”veiledning”. Kroppsøvingsfagets språklige handleformer skaper rom for læring og rom med mening. Gjennom levd liv i disse rommene bys eleven språk, tanker, følelser og bevegelser. De lærer og utvikler et ”ytre” og ”indre” språk for sin kroppsøving. Oppgaven viser hvordan språket er integrert i alt som skjer i kroppsøvingsfaget og konkluderer med at undervisning i kroppsøvings forutsetter språk. Det betyr at jeg, i likhet med Kunnskapsløftet, ser mer positiv på språkbruk i kroppsøvingsfaget enn hva som har vært vanlig. Jeg mener at språket er til støtte ved læring av bevegelser. Vesentlig er det også at språket, ved sin fleksibilitet og skapende kraft, gir unike muligheter til å drive tilpasset opplæring. Jeg støtter meg først og fremst til kroppsfilosofien til franskmannen Maurice Merleau-Ponty, men også til språkteorien til russeren Mikhail M. Bakhtin. De knyttes sammen fordi de skrev og tenkte ut fra en situasjonell forståelse av henholdsvis kropp og språk. Den første viser sammenhengen mellom kropp og språk, den andre knytter en tilsvarende språkforståelse til kommunikasjon. Deres utgangspunkt er at vi forstår verden ut fra kroppens forståelse av omgivelser eller konkrete situasjoner. Kroppserfaringene fra konkrete situasjoner er grunnleggende for kroppens evne til å lære ut fra tenkte situasjoner. På dette grunnlag påstår jeg for det første at skal elever lære kroppsøving må de lære språket som hører til aktiviteten. For det andre at språket er en formidler mellom person og omverden. Kropp og språk er altså integrert på en måte som overprøver motsetningen mellom det å kunne utføre bevegelsen og å kommentere den. Som det tredje gir språket roller, talemåter, tenkemåter og ord for følelser, relasjoner og saksforhold. Språket gir sanseopplevelser av hvem jeg er. Disse tre momentene er en utdyping av hvordan språkets referensielle, appellative og ekspressive funksjon blir aktivisert i kroppsøvingsfaget. Språk og bevegelser blir altså ved levd liv del av elevenes kroppskjemaer, både i konkrete og virtuelle rom. Denne viten om læring av språk og bevegelser, samt kunnskap om språklige handleformer har gjort min egen undervisning mer gjennomtenkt og i større grad tilpasset den enkelte elevs muligheter. Hvilken ”effekt” mine språkkunnskaper har hatt for elevene har jeg ikke forsket på. I den grad det er mulig å måle ligger det utenfor rammene for denne oppgaven.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectKroppsøving
dc.subjectKunnskapsløftet
dc.subjectPedagogikk
dc.subjectTilpasset opplæring
dc.subjectSpråk
dc.subjectKropp
dc.subjectLek
dc.subjectSpråkhandlinger
dc.titleHva er språkets rolle i kroppsøvingsfaget?
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi283
dc.subject.nsi333


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel