| dc.description.abstract | Hensikt: Avdekke om smålagsspill kan være en organiseringsmetode for fotball som stimulerer til økt VO2maks blant alle spillerne på fotballaget eller om det kan forventes en takeffekt blant noen av spillerne. Metode: 14 fotballspillere (20.3 år, 177.7 cm og 74.3 kg) fordelt på ett 2. og ett 3. divisjonslag, deltok i studien. Intervensjonen foregikk som smålagsspill, fire mot fire i fotball, organisert som 4∙4 minutters intervaller med en intensitet på 90-95 % av HFmaks. Spillerne hadde fire minutter aktiv pause på 70 % av HFmaks mellom intervallene. Banestørrelsen var 40∙50 meter. Resultater: Post VO2maks testen viste ingen forskjell i VO2maks fremgang mellom spillerne fra 3. divisjonslaget og spillerne fra 2. divisjonslaget. Derimot var det et skille i fremgangen mellom spillerne som hadde en pre VO2maks under 60 ml∙kg-1∙min-1 kontra spillerne med en pre VO2maks over 60 ml∙kg-1∙min-1. Av den grunn ble spillerne etter post testen delt inn i en LAV (<60 ml∙kg-1∙min-1) og en HØY (>60 ml∙kg-1∙min-1) gruppe, uavhengig av hvilket lag de hadde gjennomført smålagsspillet med. LAV gruppen hadde en prosentvis VO2maks fremgang på 7,1 %, 5,9 % og 6,1 % målt som L∙min-1, ml∙kg-1∙min-1 og ml∙kg-0.75∙min-1. Spillerne i HØY gruppen oppnådde ingen endringer i VO2maks. Det var heller ingen endringer i kroppsvekt, HFmaks eller Lab verken for LAV eller HØY gruppen, fra pre til post test. Konklusjon: Spillerne i LAV gruppen fikk signifikant økning i VO2maks, mens spillerne i HØY gruppen fikk det ikke. Dette antyder en takeffekt rundt 60 ml∙kg-1∙min-1 på dette nivået. | |
