| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar sikte på å avdekke hvilke kroppsidealer som eksisterer blant norsk ungdom som trener på helsestudio. Videre håper og tror jeg at den skaper en innsikt i hvilken innflytelse venner og andre i omgivelsene spiller for den enkeltes syn på idealkroppen. Samt hvordan den enkelte reagerer på egne og andres forventninger om idealkroppen. I et forsøk på å gi meg svar på dette har jeg tilnærmet meg flere ulike teorier. Disse tar for seg selvpresentasjon, stigma, selvbeskrivelse, ungdom og venner. Teoriene er med på å gi en forståelse av hvordan vi prøver å gi et inntrykk av oss selv ovenfor andre. Dersom vi føler at vi ikke karakteriserer det vi ønsker, foretar vi ulike handlinger og symboler i et forsøk på å etterlikne målet. Dersom vi føler at tilbakemeldinger fra andre i omgivelsene kan tyde på at vi ikke er innenfor samfunnets forventninger, kan dette føre til at vi opplever å bli stigmatisert. Vi kan også oppleve denne stigmatiseringen gjennom egen vurdering av oss selv. Dette kan videre føre til en opplevelse av flauhet og skam, som kan være avgjørende for hvordan enkelte personer velger å presentere seg. Vennegjengen er viktig for selvfølelsen og utviklingen til ungdom. Samfunnets kulturer og normer tas opp og blir en del av blant annet vennegjengen. Dermed kan gjengen både bevisst og ubevisst påvirke ungdom til å ville nå deres forventninger. Teoretikerne som presenteres er hovedsakelig Goffman, Leary og Kowalski, Tetzchner, Scheff og Retzinger og Christakis og Fowler. Underveis suppleres også disse med flere andre teoretikere. Jeg har foretatt to kvalitative metoder. Ved bruk av deltakende observasjon har jeg studert mine informanter på et treningssenter i Telemark. Gjennom denne tilnærmingen fikk jeg tilgang til ulike sosiale fenomener i dets naturlige atmosfære. Jeg valgte ikke å ta kontakt med personene jeg observerte. Jeg har også foretatt ti halvstrukturerte intervjuer, av utvalgte personer i alderen 16-24 år. Seks av disse er gutter og fire er jenter. Rekrutteringen foregikk ved at jeg tilnærmet meg personer etter at de var ferdig med å trene på treningssenteret, hvor jeg tidligere hadde foretatt min deltakende observasjon. Ettersom jeg har tilnærmet meg personer på et treningssenter kan det tenkes at disse er mer opptatt av kropp, enn de som ikke trener på et treningssenter. Dermed kan ikke denne studien sies å være representativ blant norsk ungdom. Siden utvalget mitt også er begrenset, er dataene ikke representative og dermed er heller ikke oppgaven generaliserbar. Men jeg har oppnådd informantene sine subjektive perspektiv, som til sammen besvarer mine problemstillinger. Det skal ikke utelukkes at de samme resultatene kan påvises gjennom en annen undersøkelse, utført med like premisser og tilnærming som i denne oppgaven. Denne oppgaven har ført til flere spennende og funn, som jeg vil gi en liten smakebit på i dette sammendraget. Informantene mine idealiserer tre ulike kroppsidealer. Det ene er den estetiske kroppen som skal se best mulig ut. Det andre er den funksjonelle kroppen som skal fungere best mulig i hverdagen. Det tredje er den presenterende kroppen, som skal prestere best mulig i en bestemt idrett. Den estetiske kroppen har flere likhetstrekk blant guttene og jentene, hovedforskjellen er at jentene ser opp til en kropp som er noe tynnere og har mindre muskler. De tre ulike gruppene viste alle tegn til å ha et visst fokus på den funksjonelle kroppen. Ni av ti svarte at de tror vennene har de samme kroppsidealene som de har. Ni av ti svarte også at de håper at vennene har et positivt inntrykk av kroppen deres. Flertallet mener dessuten at vennegjengen er gruppen hvor kroppsfokuset står sterkest. Det ser ut til at vennegjengens syn, meninger, og forventinger om kropp ubevisst påvirker den enkelte. Ni av ti svarte at kommentarer fra andre i omgivelsene kan påvirke lysten deres til å trene, men også hvordan de ønsker å trene. Noe overraskende kommer det frem at det er de negative kommentarene som påvirker flest til å ville trene. ?rsaken til at de lar seg påvirke slik av de negative kommentarene er at de vil hevde seg ovenfor personene som kom med kommentaren, eller at de vil rette opp eventuelle skavanker. I tillegg til kommentarer fra andre personer kan også blikk påvirke selvtilliten, både positivt og negativt. En annen faktor som påvirker selvtilliten er da enkelte sammenlikner seg med personer som de anser som bedre trent enn seg selv. Blant annet kan dette føre til underlegenhet og misunnelse, men også motivasjon. Alle informantene svarte at en godt trent kropp, vil gi et positivt inntrykk av personen. Hvor moderne, selvsikker og vellykket bare er noen av de positive inntrykkene den veltrente kroppen vil skape. Mens den utrente kroppen vil kunne føre til at personen blir stigmatisert som lat og mislykket. Alle mine informanter svarte at de har opplevd skam over egen kropp eller kroppslige prestasjoner. Dersom den enkelte føler at han ikke lever opp til egne og andres forventinger om en idealkropp, skaper dette en kroppsmisnøye som kan påvirke selvtilliten. Selvfølelsen ser ut til å være avgjørende for hvordan den enkelte presenterer seg. En person som er godt trent og fornøyd med egen kropp eller prestasjoner, bruker ulike strategier for å vise seg frem. Mens en person som er dårlig trent og misfornøyd med egen kropp bruker ulike strategier for å skjule seg for omgivelsene. Senere i oppgaven vil jeg avdekke flere spennende funn | |
