| dc.description.abstract | Bakgrunnen for dette forskningsprosjektet er å undersøke verdiskapingen på idrettsfeltet. Hva som menes med verdiskaping er omforming av ressurser til produkter for å direkte eller indirekte dekke behov. Gjennom å definere og spesifisere ressurser, produkter og behovet tar forskningsprosjektet utgangspunkt i at ressursene på idrettsfeltet innebærer det frivillige arbeidet i idretten, kommunal investering til idrettsformål og spillemidler til idrettsanlegg. Disse ressursene omformes til produktene idrettsanlegg og idrettsaktivitet for å dekke samfunnets behov for en sunn befolkning. For å undersøke kjennetegn ved verdiskapingens bestanddeler tar jeg i bruk registerdata og statistisk analyse, samt støtter meg til tidligere forskning. Temaet for dette forskningsprosjektet ble utformet på bakgrunn av min interesse for den administrative siden av idretten, og da spesielt ringvirkningene av idretten. Jeg ønsket å undersøke virkningene idretten har på samfunnet, noe som resulterte i problemstillingen; Hva kjennetegner verdiskapingen i norsk idrett, og hvor stor er den? Innledningsvis spesifiserer og avgrenser jeg undersøkelsens nedslagsfelt, og gjennom denne prosessen trekker jeg inn en forenklet samfunnsøkonomisk analyse for å kunne tallfeste verdiskapingen i norsk idrett. Denne analysen betegner ressursene som den samfunnsmessige nettokostnaden knyttet til idrett, og det er denne kostnaden som omformes til idrettsanlegg og –aktivitet som igjen skal dekke behov. Samfunnsbehovet myndighetene vil idretten skal dekke begrunnes gjennom idrettens egenverdi og nytteverdi, og det er hovedsakelig nytteverdien som undersøkes i dette forskningsprosjektet. Idrettens nytteverdi kan betegnes som verdien idrett har for andre enn seg selv, i dette tilfellet samfunnets nytteverdi av idretten gjennom bedret folkehelse. Forskning viser at fysisk aktivitet har en positiv effekt på fysisk og mental helse, og gjennom fysisk aktivitet bidrar idretten til forbedret folkehelse selv om dette ikke er idrettens formål. De positive helseeffektene av idrett betegnes som helsegevinst, og er et mål for økt livskvalitet. For å dekke samfunnets behov for en sunn befolkning må idrettsanlegg og – aktivitet bidra til en viss helsegevinst, og størrelsen på helsegevinsten må føre til en negativ samfunnsmessig nettokostnad. Det vil si at dersom verdiskapingen i norsk idrett skal gi positive virkninger på andre sektorer i samfunnet må helsegevinsten av idretten være større enn den samfunnsmessige nettokostnaden. Det er gjennom denne analysen jeg vil kunne avdekke om ressursene omformes til produkter som faktisk dekker samfunnets behov. | |
