Hvilke muligheter og utfordringer opplever minoritetsungdom på oppvekstarenaer som familie, skole og fritid?
Abstract
Oppgavens hovedmål var å finne frem til om minoritetsungdom opplever at de har spesielle muligheter og utfordringer på ulike oppvekstarenaer som kan knyttes til det at de har en minoritetsbakgrunn, og hvordan deres opplevelser kan knyttes til deres grad av deltakelse på ulike arenaer i samfunnet. I tillegg var det ønskelig å se litt nærmere på FLEXID-kurset, et bevisstgjøringskurs i regi av Larvik kommune rettet mot minoritetsungdom mellom 14 og 21 år som har en flerkulturell oppvekst i Norge, og om betydningen av det som formidles på kurset i forhold til ungdommenes opplevelser. Kurset drives av Larvik Læringssenter, som til daglig har ansvaret for opplæringen av alle nyankomne barn, unge og voksne innvandrere eller flyktninger i kommunen. I intervjuundersøkelsen, som ligger til grunn for resultatene som er beskrevet i denne rapporten sammen med noen observasjoner foretatt på FLEXID-kurs, ble åtte minoritetsungdommer intervjuet, og det er i hovedsak deres fortellinger som danner grunnlaget for temaene som tas opp og resultatene som fremkommer. Innledningsvis i denne rapporten har jeg tatt for meg aktuell teori og forskning. Deretter følger en metodedel, der den praktiske delen av intervjuundersøkelsen blir nærmere forklart; både utarbeidelse av intervjuguide og selve gjennomføringen av intervjuene. Hoveddelen av oppgaven retter seg mot de resultatene som ble funnet gjennom intervjuundersøkelsen for oppvekstarenaene famile, skole og fritid. I tillegg gjøres basert både på intervjuundersøkelsen samt enkelte observasjoner, en vurdering av FLEXID-kurset. Et eget kapittel mot slutten av rapporten er viet en oppsummering av resultatene fra intervjuundersøkelsen og observasjonene fra FLEXID-kurset. Som det framgår av nevnte oppsummeringskapittel mot slutten av rapporten førte hverken intervjuundersøkelsen eller observasjonene i forbindelse med FLEXID-kurset til noen revolusjonerende resultater sett i forhold til tidligere undersøkelser og eksisterende forskning og teori. Hvis jeg skulle våge meg på en anbefaling må det likevel være at vi i Norge og Larvik forsetter med det systematiske arbeidet som har pågått en stund, og som faktisk gir en del positive resultater som det også kommer frem av denne rapporten, for å forsøke å bidra til at minoritetsungdom opplever en enda større grad av muligheter på de ulike oppvekstarenaene, og at aktiv deltagelse på areaner utenfor familien er et viktig bidrag fra dem selv og foreldrene deres For å få til dette, tror jeg det er riktig at alle minoritetsfamilier får et enda bedre tilbud enn det de har i dag, noe som forhåpentligvis gjør at de virkelig forstår viktigheten av dette. I tillegg tror jeg det bør satses litt mer bevisst og systematisk på at sentrale aktører fra majoriteten (les: politikere, lærere/skoleansatte, fritidsledere, majoritetsungdom osv.) også kan bidra til en bedre og mer positiv integreringsprosess for minioritetsungdom.