| dc.description.abstract | Flere forskere (blant andre Fangen, 2008 og Kileng, 2006a,b,c) har funnet at somalisk ungdom har store utfordringer i den norske skolen. Dette er på grunn av flere risikofaktorer. Likevel er det noen som overkommer disse utfordringene, og som derfor kan kalles resiliente ungdommer. Kunnskap om hva som bidrar til denne resiliensen kan brukes i forebyggende arbeid. Denne undersøkelsen søker derfor etter beskyttelsesfaktorer blant de somaliske ungdommene i den norske skolen, slik at disse blir satt lys på, og eventuelt kan styrkes og/eller skapes i det forebyggende arbeidet. Problemstillingen lyder som følger: ”Hvilke beskyttelsesfaktorer bidrar til mestring og motivasjon, og forebygger frafall blant somalisk ungdom i den norske skolen?” For å belyse problemstillingen er det brukt kvalitativ metode i form av intervjuer. I alt 3 ansatte, 2 elever, og en tidligere elev ved en mottaksskole er informanter. Den tidligere eleven er hovedinformanten i undersøkelsen. Han har klart seg godt i norsk skole og representerer den resiliente gutten, hvilket gjør han spesielt relevant for undersøkelsen. Intervjuene omhandlet elevenes hverdag og skolesituasjon. Intervjuguiden var delt inn i fire ulike arenaer som ble ansett som sentrale i deres hverdag; familien, jevnaldermiljøet, lærerens (skolen), og på den egne individuelle arena. Den siste er egne styrker og egenskaper i individet som kan virke beskyttende. Funnene i oppgaven er ordnet under disse fire arenaene: Familiens arena: Det er viktig at foreldrene gjør seg kompetente på det norske samfunnet, at de følger opp, følger med og er i stand til å gi kompetente råd og god veiledning. Det er også viktig at ungdommene og foreldrene har felles interesser av tilværelsen i Norge, slik at de jobber mot et felles mål. Når de har ambisjoner om å bli i Norge, øker motivasjonen for å tilpasse seg og lære nye koder. Interessen for å forene ulike verdier (selektiv akkulturasjon) i tilpasningsprosessen vil da også øke, noe som gjør det lettere for barna å balansere mellom to ulike kulturer. Foreldrene er signifikante andre som barn og ungdom lærer av. Dette er en del av sosialiseringsprosessen for barna. Derfor er det spesielt viktig for de somaliske ungdommene at foreldrene gjør seg kompetente på det norske samfunnet, slik at deres råd og veiledning gir avkastning i et fremmed samfunn. Når foreldrene er kompetente signifikante andre, kan de veilede ungdommene sine til å gjøre riktige investeringer i skolen og bidra til positive økologiske overganger. 4 Jevnaldrendes arena: Informantenes historier om de jevnaldrende er todelt. De forteller om de perifere jevnaldrene og om de nære vennene. De perifere jevnaldrende er ungdommene i de vanlige norske skolene. Disse er de generaliserte andre som ungdommene speiler seg i. Ved å gjøre dette ser de somaliske ungdommene at de ikke er normale, og at de ikke går i en normal skole. Dette utøver symbolsk vold på informantene. Likevel ser det ut til at dette fordrer en motivasjon i elevene som virker beskyttende. Ønsket om å være en av de ”normale” driver dem videre i sitt skolearbeid. Dette er et mål. De nære vennene motiverer hovedinformanten. De oppmuntrer og hjelper. Vennene er informantenes sosiale kapital. Hovedinformanten bruker denne sosiale kapitalen til å erverve seg kulturell kapital. De nære vennene gjør også de økologiske overgangene positive, ved at informantene får trygghet i å vite at de har noen å samhandle med den nye arenaen. Lærerens arena (skolen): For den intervjuede jenta, er læreren en beskyttelsesfaktor. Læreren er hennes kompetente signifikante andre. På mottaksskolen er det få elever. Dette gjør at elevene har økt mulighet til å få et godt forhold til læreren. Et godt forhold til læreren øker motivasjonen for å lære. Lærerne selv rapporterer ikke om spesielt høye forventninger til elevene, men elevene forteller noe annet. De forteller om motiverende, ”pushende” lærere, som gjør alt de kan for at elevene skal komme gjennom på en god måte. Lærerne er flinke til å skryte. Dette bygger opp selvbildet til elevene, som videre fordrer mestring. Lærerne på mottaksskolen er også flinke til å benytte seg av kunnskapen elevene allerede har. Dette bidrar til å gjøre hjemmet mer kompetent og øker foreldrenes evne til å hjelpe til med skolen. På denne måten bidrar de til positive økologiske overganger. Egen individuell arena: De beskyttende faktorene her er: symbolsk kapital (i form av klær og hudfarge), engelsk språk, ferdigheter i sosiale aktiviteter, positive holdninger til andre (høflig og utadvendt), balansekunst (evne til å balansere to kulturer), sosial intelligens, god hukommelse, kardemommeloven, godt selvbilde, konkurranseinstinkt, nysgjerrighet og positive holdninger til skole. Oppgaven konkluderer med at alle funnene i alle arenaer samspiller for å skape resiliens. Det ser ut til å være viktig å ha beskyttende faktorer på alle arenaer, fordi disse til sammen skaper en positiv tilværelse og positive økologiske overganger, som videre fører til motivasjon og ønske om å fullføre skolen. Funnene er likevel generelle. Det er beskyttelsesfaktorer som alle kan sies å trenge, men grunnen til at de somaliske ungdommene kan kalles resiliente, er pga deres bakgrunn og risikofaktorer. | |
