| dc.description.abstract | Denne oppgaven er et resultat av min interesse for temaet psykisk sykdom/lidelse i familien, og da spesielt rettet mot barn som vokser opp med psykisk lidelse hos en eller begge foreldre. I forhold til valg av forskningsfelt(helsestasjonen), handler dette i hovedsak om deres posisjon i forhold til barnefamilier, da nær 100 % av alle sped – og småbarnsfamilier velger å benytte seg av dette tilbudet. Selve motivasjon bak prosjektet lå i ønsket om å bli bedre kjent med en av de allmenne, obligatoriske tjenestene rundt spedbarn – og barn, og deres opplevelse i møtet med psykisk lidelse i familien. Jeg fikk tilgang til tre informanter via ledende helsesøster i kommunen. Helsesøstrene har ingen spesifikk kompetanse rette mot psykisk lidelse, annet enn kunnskap de har tilegnet seg via kurs og lignende. Jeg hadde heller ikke dette som et nødvendig kriteri, da alle helsesøstre – spesialkompetanse eller ikke – må forholde seg til denne type problemstillinger. Jeg valgte å benytte meg av metoden kvalitativt forskningsintervju. Mitt valg av metode ble gjort med bakgrunn i ønsket om å få et dypere innblikk i – og forståelse av helsesøsters opplevelse av utfordringer knyttet til arbeidet med å se og fange opp psykisk lidelse hos foreldre. Ut ifra dette utarbeidet jeg en semistrukturert intervjuguide, med følgende hovedproblemstilling: Hvilke utfordringer står helsesøster ovenfor i arbeidet med å fange opp psykisk lidelse hos foreldre? I transkriberings – og analyseringsfasen fordelte helsesøstrenes opplevelser seg inn i tre kategorier, som videre ble underkategorier til problemstillingen. Disse underkategoriene belyser ulike og komplementære forhold ved helsesøsters utfordringer i dette arbeidet. De tre underkategoriene er: Utfordringer knyttet til kulturelle forhold Utfordringer knyttet til institusjonelle – og strukturelle forhold Utfordringer knyttet til relasjonelle forhold. De usynelige barna 4 Katrine Slettedahl 23.11.2012 Studiens resultat viser hvordan helsesøsters utfordringer i møte med denne problemstillingen er av en kompleks karakter, uten noen entydig konklusjon. Jeg fikk imidlertid et dypere innblikk i helsesøsters opplevelse i disse møtene, og en bedre forståelse for hennes vurderinger og handlinger her. Resultater: Prosjektet har gitt meg et godt innblikk i disse helsesøstrenes møte med psykisk lidelse hos foreldre. De har beskrevet opplevelser i møtet med definerte lidelser, og utfordringer i de tilfeller der lidelsen ikke er bekreftet(det er de sistnevnte tilfellene jeg har valgt å fokusere på dette prosjektet). Utfordringer som kommer frem fordeler seg på flere nivå, fra utfordringer i det direkte møtet(i relasjonen) til utfordringer knyttet til institusjonelle rammebetingelser og kulturelle trekk. Et sentralt funn i prosjektet er hvordan helsesøsters bekymring og vurdering ikke alltid samsvarer med hennes handlinger. Dette viser seg imidlertid ikke å være et tegn på tiltaksløshet eller mangel kompetanse, men snarere en veloverveid form for” taktfull uoppmerksomhet” med mål om videre kontakt og samarbeid med familien. Samarbeid, tillit og trygghet står frem som hennes mulighet for å utføre sine hovedoppgaver: fremme helse og forebygge sykdom, skade og lidelse. Helsesøstrene viser et stort engasjement for barnet, men opplever at institusjonelle – og strukturelle rammebetingelser gjør arbeidet rundt denne aktuelle problemstillingen utfordrende på flere områder. Disse utfordringene knyttes til tid, ressurser, stort mandat, fremmedgjøring og manglende myndighet. | |
