| dc.description.abstract | Bakgrunn for valg av tema: Denne studien, som handler om det å arbeide i et flerkulturelt samfunn, inngår som en del av paraplyprosjektet «Velferdsstatens yrker i et flerkulturelt samfunn- profesjonalitet, muligheter og utfordringer». Flerkulturalitet er et begrep som brukes i mange hverdagslige sammenhenger. Men hvordan gjenspeiler dette begrepet seg i faglig sammenheng? Min interesse i denne studien handler om å undersøke hva det faktisk innebærer å arbeide i et flerkulturelt samfunn. Videre er jeg opptatt av profesjonsutøvernes forståelse av det å arbeide i et slikt samfunn, og hvilke muligheter og utfordringer det byr på. Min problemstilling ble derfor som følger: Problemstilling: Hvilken forståelse har profesjonsutøvere av begrepet flerkulturalitet, og hvilken betydning har det for deres yrkesutøvelse at vi lever i et flerkulturelt samfunn? Metode: Som metode har jeg brukt kvalitativt intervju. Sammen med prosjektgruppen ble det utarbeidet en felles intervjuguide som inneholdt spørsmål fra alle delprosjektene. Vi valgte å ha en semistrukturert intervjuform. Det ble utført 52 intervjuer blant erfarne profesjonsutøvere som har arbeidet i feltet i minimum 5 år. Profesjonsutøverne arbeidet innenfor kommunal virksomhet med barn og unge som sin brukergruppe. Informantene er sykepleiere, vernepleiere, lærere, førskolelærere, barnevernpedagoger og sosionomer. I analysen har jeg vært opptatt av en kombinasjon av en teoretisk og empirisk tilnærming. Resultater: Mange av informantene viser usikkerhet til hvordan de skal uttrykke seg når de presenteres for begrepet flerkulturalitet. På en slik måte kan begrepet fremstå som utydelig. Når informantene videre forteller om hva de legger i begrepet er deres svar ulike. Noen informanter knytter sin forståelse til at flerkulturalitet handler om et samfunn hvor det er flere kulturer bestående av forskjeller både innbyrdes blant nordmenn og mellom etniske grupper. De omtales som «Det komplekse oss». Andre informanter fokuserer på forskjeller som befinner seg mellom etniske grupper, forstått som nordmenn og andre etniske grupper. Disse tilhører kategorien «Vi og de andre». Forståelsen til disse to informantgruppene kan i utgangspunktet virke ulike. Men når informantene begynner å eksemplifisere og fortelle om sin egen praksis, kommer det frem at begge gruppene i hovedsak knytter «de andre», altså de som er annerledes enn dem selv, opp mot mennesker som har en annen etnisk bakgrunn. Selv om forståelsen kan være nyansert, er praksisfortellingene med andre ord begrenset til hovedsakelig å handle om «de andre» forstått som de som har en annen etnisk bakgrunn. Når informantene forteller om hvor positivt det er å arbeide i et flerkulturelt samfunn, og hvordan «de andre» bør møtes, er disse svarene gjennomgående overflatiske og harmoniske. Eksemplene de presenterer kan virke normative, og de er også nokså generelle og mindre virkelighetsnære. På en slik måte kan svarene virke lært. Man kan tenke seg at informantene svarer slik de «bør» og ut fra det som betraktes som «riktig». De virkelighetsnære historiene kommer mer frem der informantene forteller om vanskelige forskjeller, presentert som utfordringer. Disse historiene har mer dybde og konkretiseringsnivået er derfor høyere. I den første kategorien kan utfordringene forstås som at det er hos «de andre» problemet ligger, noe som skaper utfordringer rundt barneoppdragelse, likhet og likeverd, og kommunikasjon. I den andre kategorien knyttes problemene mer opp mot at det er hos profesjonsutøverne utfordringene ligger. I stor grad er disse utfordringene knyttet til kunnskapsmangel. Gjennomgående har det også vist seg at historier om utfordringer ved «de andre» er flere enn utfordringer knyttet til «oss». Slik blir det som i utgangspunktet blir presentert som et berikende og fargerikt samfunn, til et samfunn som byr på en rekke utfordringer. Disse er primært knyttet til møtet med det hos «de andre» som er forskjellig fra «oss». | |
