Se meg! En kvalitativ undersøkelse om hvordan ungdom anerkjennes i barnevernet

Abstract

Barnevernet i dag har som formål å sikre barn og unges oppvekst, og sikre dem som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, hjelp og omsorg. Barnevernet i dag har mer fokus på barnets behov og rettsikkerhet . Barn og ungdom ses på som en kompetent person som konstruerer sin egen virkelighet og kan ta initiativ til handling. En rapport fra Statens helsetilsyn viser til mangler ved gjennomføring av barn og unges medvirkninger i barnevernet. Flere av barnevernstjenestene som har blitt undersøkt har lite rutiner og dokumentasjon på å gjennomføre samtaler med barn og unge. Med det som bakgrunn og egne erfaringer med ungdommer , så har jeg kommet fram til følgende problemstilling: Hvordan anerkjennes ungdom i barnevernet? Jeg har ønsket å undersøke hvordan sosialarbeidere i barnevernet anerkjenner ungdommer som kompetente aktører. Hvordan kan barnevernet bidra til bedre løsninger i sosialfaglig arbeid med barn og unge. Studien er gjort med tanke på å kunne gi både ungdom og sosialarbeidere kunnskaper om et viktig tema, som etter min mening ikke er tilstrekkelig grad vært belyst. For å belyse det har jeg brukt en kvalitativ tilnærming, der jeg har intervjuet seks ungdommer som får eller som tidligere har fått hjelp av barnevernet og fire sosialarbeidere som jobber barnevernet. De har blitt intervjuet om ulike temaer som deltakelse, kommunikasjon og anerkjennelse. På grunnlag av materialet som intervjuene har gitt, har jeg utarbeidet og formet narrativer.