| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen handler om kvalitet i høyere utdanning og har følgende problemstilling; Hva er kvalitet i høyere utdanning? Problemstillingen besvares gjennom to forskningsspørsmål; Hvordan kan kvalitetsbegrepet i høyere utdanning forstås? Hva har betydning for studentenes studielivskvalitet? Avhandlingen er slik todelt. I første del belyser vi kvalitet i høyere utdanning ved å se nærmere på hvordan kvalitet defineres og beskrives på ulike nivåer i utdanningssystemet. For å få en forståelse av kvalitetsbegrepet, har vi anvendt et utvalg offentlige dokumenter som regulerer høyere utdanning i Norge. Vi har også sett nærmere på Høgskolen i Telemarks egne kvalitetssikringssystemer. Dette er ikke å betrakte som empiri, men anses som et nødvendig bakteppe i avhandlingen og som grunnlag for å besvare det første forskningsspørsmålet. I andre del rettes oppmerksomheten mot hva som gir god studielivskvalitet for voksne studenter i høyere utdanning. Empirien i vår avhandling er knyttet til dette andre forskningsspørsmålet. Teoretisk ramme I rammeverk og dokumenter som styrer høyere utdanning er det et tydelig fokus på kvalitet, men det er vanskelig å få et klart bilde av hva god kvalitet er. Kvaliteten beskrives i stor grad allment og omtales heller enn å defineres. Det fremgår at kvalitet i utdanning skal være fremragende, og at høyere utdanning skal preges av en kvalitetskultur. Kvalitet forstås også som effektivitet og økonomi, der eksempelvis høy studentgjennomstrømning og høy studiepoengproduksjon er et utrykk for høy kvalitet. Det er videre en intensjon om at innholdet i utdanning skal ha relevans for arbeidslivet og at struktur og arbeidsmetoder skal bidra til at studenter skal utvikle seg og lære mest mulig. Dermed ser vi at kvalitet også kan forstås som relevans og som transformasjon. Slik omtales kvalitet på ulik måte avhengig av formål. Kvalitet er dermed et sammensatt og uklart begrep som vanskelig kan defineres entydig. De ulike måtene å forstå kvalitet på kan være komplementerende, ved at de til sammen kan bidra til å belyse kvalitet i høyere utdanning i et helhetlig perspektiv. Det vil slik være viktig å ha fokus på alle tilnærmingene når kvalitet i utdanning skal forstås. Empiri og metode Empirien vår er studenttekster skrevet av tidligere masterstudenter ved studiet Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge ved Høgskolen i Telemark. I tekstene har studentene skrevet fritt om egen læreprosess, om hva som hemmer og fremmer deres læring, og om hva som opptar dem i livet som masterstudenter. Studenttekstene er levert månedlig gjennom masterstudiets toårige løp, og de har gitt oss et unikt innsyn i studentenes studieliv. Vi har benyttet kvalitativ metode og har hatt en hermeneutisk tilnærming til materialet. I analysearbeidet med studenttekstene har vi fremhevet studentenes egne opplevelser av kvalitet og hva som har betydning for deres studielivskvalitet. Vi har brukt analyseverktøyet NVivo i vårt arbeid. Funnene er presentert i kategoriene livet i høyskolen, livet utenfor og studenten selv. Sentralt i drøftingen er dimensjonene kontroll, arbeid, relasjon og tid, hentet fra Reidun Tangens (1998) begrep skolelivskvalitet. I analysen har vi brukt en trinnvis deduktiv - induktiv fremgangsmåte. Resultater Forhold utenfor høyskolen, som jobb, familie, fritid og utfordringer knyttet til disse arenaene, påvirker studielivet. Også studentens motivasjon og selvoppfatning har betydning for deres opplevelse av kvalitet i studiene. Men mest sentralt er forhold i utdanningen. Struktur på og organisering av studiet, trekkes frem som vesentlig for studielivskvaliteten. Det samme gjelder engasjerte lærere, konstruktive tilbakemeldinger på arbeidsoppgaver og tett oppfølging. For mange er det av avgjørende betydning å bli sett som studenter. Støttende relasjoner både i og utenfor studiet er også betydningsfullt. God studielivskvalitet påvirkes av graden av opplevd kontroll eller mangel på kontroll, samt av opplevelsen av å holde på med noe som gir mening og som er relevant. Tidligere positive og negative erfaringer og opplevelser påvirker også i stor grad studentenes liv «her og nå», og har betydning for hvordan studentene håndterer utfordringer de møter både i og utenfor høyskolen. Empirien vår viser at faktorer i høyskolen, faktorer utenfor høyskolen og egenskaper i den enkelte student, vil kunne påvirke opplevd studielivskvalitet i ulik grad. Slik har ulike forhold betydning for studielivskvalitet, noe som fordrer en helhetlig og sirkulær tilnærming. | |
