"Be the change you want to see in the world" - Gandhi. En studie om barnevernsansattes opplevelser i møte med minoritetsetniske familier

Abstract

Norge er et flerkulturelt samfunn. En vesentlig utfordring for barnevernet er hvordan en skal oppnå et godt samarbeid med minoritetsetnisk e grupper, og yte likeverdige tjenester til familiene de kommer i kontakt med. Forskning på såkalt flerkulturelt barnevern viser at barnevernet opplever kulturforskjeller, språ klige barrierer og ulik e verdioppfatninger som særlig problematiske i deres kommunikasjon og samhandling med minoritetsetniske familier. Flere av undersøkelsene peker på at det konkrete møtet og kommunika sjon er utfordrende. Denne studien har som mål å bidra med kunnskap om hvordan barnevernsansatte opplever sitt møte med minoritetsetniske familier. Ved å unde rsøke hvordan utfordringene blir beskrevet, forstås og blir møtt av de barnevernsansatte, ha r jeg ønsket å få innsikt i hva som bidrar til å etablere gode relasjoner. Denne masteravhandlingen er en kvalitativ studie som base rer seg på semistrukturerte intervjuer av ti barnevernsansatte fra ulike komm uner. Felles for informantene er at de har arbeidet med minoritets etniske familier og er direkte berø rt av tematikken. ? forske på hvordan møtene oppleves har hatt som målse tting å øke kunnskapen rundt det flerkulturelle barnevernsarbeidet. De barnevernsansatt es refleksjoner rundt egne opplevelser og fremgangsmåter blir sett i lys av profesjonsteorier med særlig vekt på kultursensitivitet. Jeg har benyttet en eklektisk tilnærming der jeg har anvendt relevante teorier, kompetansemodeller og perspektiver som verktøy i arbeidet med å belyse problemstillingen. Et sentralt funn i min undersøkelse er at de barnevernsansatte benytter særskilte tilnærminger i møte med de minoritetsetniske familiene. Disse dreier seg om å dempe familienes frykt for barnevernet, og å ta tak i ting som kan være vanskelig å snakke om, som misforståelser og kulturforskjeller. De beskriver det å bygge br oer gjennom kulturell nysgjerrighet ved å skape dialog rundt kulturelle og ve rdibaserte likheter og fors kjeller. I tillegg viste de barnevernsansatte en evne til å gå utover det man ofte betegner som profesjonelle rammer i møte med disse familiene. Disse dimensjonene utgjør fundamentet i de gode møtene, og bærer et preg av kultursensiti vitet i profesjonsutøvelsen. Et annet sentralt funn er at de barnevernsansattes opplevelser gir en annen hi storie enn tidligere forskning på samme tema. Funnene viser at det foregår mye bra i det flerkul turelle barnevernet, noe som kan tyde på at det har skjedd en utvikling på dette fago mrådet og økt profesjonell kompetanse. Funnene i undersøkelsen indikerer at de gode møtene handler om en kultursensitiv tilnærming. Slik sett skiller funnene fra denne oppgaven seg fra tidligere forskning gjort rundt tematikken, dette ved at de barnevernsansatte i liten grad opplever ku lturell bakgrunn som et problem. I forlengelsen av dette er mine funn verdt å se nærmere på for alle som ønsker å studere hvordan god barnevernpraksis kan fore gå som del i et inkluderende samfunn.