| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen er et resultat av en interesse for fenomenet vold, og herunder vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner er et tema det generelt er lite bevissthet rundt, og det er først de siste 30 årene det har blitt økt fokus på temaet i Norge. Selv om Norge er relativt langt fremme blant europeiske land både når det gjelder forskningsarbeid og hjelpetiltak innenfor dette feltet, er det fortsatt mye som gjenstår å forstå. Det har i hovedsak vært fokus på de som blitt uts att for v old i nære relasjoner og hvordan volden oppleves for de utsatte . Med dette som bakgrunn ønsket jeg å finne ut av hvordan vold i nære relasjoner kan forstås – ut i fra den som utøver volden sitt perspektiv. Dette er et normativt og sensitivt felt, og j eg me ner det er behov for kunnskap om voldens bakgrunn og kjerne for å kunne forstå den, og dermed forebygge den. I oppgaven har jeg studert voldsutøvende menn og deres forståelse av vold og problemstillingen er: Hvordan kan man forstå menns vold i nære rela sjoner? For å finne ut av dette har jeg ønsket å undersøke hva som er bakgrunnen for volden. Jeg har sett på h vordan volden oppleves for mennene , hvordan mennene opplever se g selv, hva som trigger mennene , og hvordan mennene kan unngå bruk av vold. For å besvare problemstillingen baserer avhandlingen seg på en kvalitativ studie, der halvstrukturerte intervjuer med ni menn som utøver vold i nære relasjoner utgjør det empiriske grunnlaget. Informantene er hentet fra Alternativ til vold (ATV) , en privat stiftelse som tilbyr behandling til menn som utøver vold. I studiens analyse har jeg valgt å konsentrere meg om fire hovedkategorier som viste seg å være sentrale i mitt datamateriale. De fire kategoriene ”mennenes forståelse av vold”, ”mennenes selvfors tåelse ”, ” t riggere som utløser vold” og ” strategier for unngå else av vold” har alle bidratt til å gi meg en bredere innsikt i hvordan volden kan forstås. For å belyse mine funn fra to ulike perspektiver, består det teoretiske grunnlaget benyttet i analysen e av psykolog Per Isdal s (2000) fo rståelsesmetoder for vold, og Teorien om rasjonelle valg (TRV), presentert av sosiolog Gunnar Aakvaag (2008) . Bakgrunnen for valget av disse perspektivene var et ønske om faglig og teoretisk styrke på den ene siden, samt m uligheten til å få frem det rasjonelle mennesket på den andre siden. Tanken bak å benytte TRV og diskutere hvorvidt volden kan forstås som et rasjonelt valg, kan bidra til å utvide forståelsen av menneskene bak volden, og dermed også bidra til økt forståel se for fenomenet generelt. I tillegg til de to perspektivene trekker jeg inn aktuell tidligere forskning jeg mener belyser mine funn. Et av det viktigste funnene i studien e r hvordan informantene i stor grad ikke opplevde sine handlinger som vold. De teg net et tydelig skille mellom fysi sk og psykisk vold ved kun å kategoriserte den fysisk e vold en som vold, mens den psykiske volden ikke ble forstått som alvorlig i like stor grad. I forkant av, eller i begynnelsen av behandlingsprosessen hos ATV , forstod sa mtlige av informantene ikke seg selv som en voldsutøver. De fortalte om e pisoder hvor de hadde utøvd psykisk vold, men opplevde ikke at det tilhørte voldsbegrepet. Videre viste det seg at informantene skapte avstand mellom begrep et vold og sine egne handlinger, og hadde en opplevelse av at utøvere av vold var ”noen andre” enn de selv. Andre sentrale funn er hvordan mennene forstår seg selv, og hvilke triggere som fører ti l voldsutøvelse. På tross av at mennene fremstår som ”den sterke” som utøver vold en, satt de selv med en opplevelse av å være ”den svake” og et offer i forkant av en voldsepisode. De fortalte om hvordan vanskelige opplevelser fra barndom og oppvekst påvirket dem og skapte en opplevelse av å være mindreverdig i forhold til partneren i v oksen alder. Min opplevelse er a t mennene brukte dette til å forstå og forklare egne handlinger. I forhold til triggerne som fører ti l vol dsutøve lsen, er disse i stor grad knyttet til følelsen av å være mindreverdig eller dårlig i forhold til partneren. An dre sentrale triggere er følelsen av ikke å bli respektert, ikke å bli prioritert, å bli avvist, å bli behandlet urettferdig , eller å få skylda for noe man ikke har gjort. Oppsummert vil jeg si at alle disse triggerne i stor grad handler om manglende følel seshåndtering hos informantene . Et siste sentralt funn er at mennene i forkant av, eller i begynnelsen av behandling en stort sett ikke hadde utviklet noen strategier for å unngå bruk av vold. Dette kan ses i sammenheng med at de ikke kategoriserte sine ha ndlinger som vold, og dermed ikke så behovet for unngåelse. Det viste seg imidlertid at økt kunnskap om, og klargjøring av hva som ligger i begrepet vold gradvis førte til en forståelse for at handlingene var av alvorlig karakter og dermed måtte gjøres noe med. Informantene som var langt på vei i sin behandlingsprosess, eller ferdigbehandlet , fortalte o m ulike tillærte strategier de benyttet for å unngå voldsutøvelse. Generelt viser resultatene at samtlige av mennene i utgangpunktet ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om temaet vold til å forstå sine egne handlinger som det. De opplevde ikke handlingene som vold, og så derfor ikke behovet for å endre sine handlingsmønstre. Dette endret seg imidlertid gradvis etter hvert som informant ene gikk i behandling. Det viser seg tydelig ut i fra min gruppe informanter at synliggjøring og bevisstgjøring av deres handlinger som vold , samt kunnskap om begrepet vold er nødvendig for å kunne gjøre endringer og gradvis forebygge videre voldsutøvelse. | |
