| dc.description.abstract | Vår mastergradsundersøkelse har tittel ”Hva kjennetegner et godt fosterhjem?”, en kvalitativ studie av mødres beskrivelser av eget fosterhjem. Gjennom våre jobberfaringer har vi møtt barn som har levd i hjem hvor de har vært, eller er utsatt for omsorgssvikt. For de fleste fosterbarna i vår undersøkelse er starten på en omsorgsovertakelse tatt i beslutning av barnevernet, og med utgangspunkt i barnets beste. Kunnskap om hvordan det går med disse fosterbarna fanget vår interesse, fordi de regnes som en gruppe barn som befinner seg i en risikosone for ikke å lykkes senere i livet. Vi var opptatt av hva mange fosterforeldre gjør av forebyggende, arbeid som kan resultere i at de lykkes. Selve bakgrunnen for vårt valg av tema har ført oss fram til denne problemstillingen: ”Hva anser fosterforeldre som betydningsfullt for å lykkes som et godt fosterhjem?” Vi har gjennomført et kvalitativt forskningsintervju, fordi vi ønsket å få fram fosterforeldrenes egne beskrivelser ved en fosterhjemsplassering. Vår undersøkelse er basert på intervjuer med seks fostermødre, som vi fikk tilgang til ved hjelp av snøballmetoden. Denne metoden er enkelt på For å kunne gjennomføre vår undersøkelse, utarbeidet vi en semistrukturert intervjuguide. Dette ga oss mulighet til å tilegne oss tanker rundt temaet som vi ville belyse. Intervjuguiden hjalp oss til å være optimalt forberedt i intervjusituasjonen. Likeledes har vi hatt en bevissthet rundt ivaretakelsen av informantenes integritet. Derfor har vi tatt etiske hensyn i form av anonymisering. Det har også blitt gitt informasjon om prosjektet vårt i form av et informasjonsskriv til informantene som bidro i vår undersøkelse. Vi har også søkt NSD om godkjenning for å kunne gjennomføre denne undersøkelsen. Hovedfunnene i vår oppgave er blant annet knyttet til informantenes egne motivasjoner for å bli fosterforeldre. Gjennomgående viser det seg at informantene har en indre motivasjon, og et ønske om å bli et betydningsfullt fosterhjem. Deres ambisjoner om å lykkes beskriver fostermødre blant annet gjennom deres eget driv, egen selvbestemmelse, handlinger og verdier. De involverer familien ved å innkalle til møte. På disse møtene kommer det fram informantenes eget ønske om å bli fosterforelder. Dette styrker deres motivasjon og engasjement for å lykkes. Samtidig har vi sett at deres forventninger og holdninger til seg selv gjør det mulig for at fosterhjemsplasseringer kan lykkes. Videre viser det seg at gode relasjoner mellom alle aktørene knyttet til fosterhjemsoppdraget er nødvendig for at dette kan bli et bra omsorgstilbud for fosterbarnet. Her viste det seg at ulike faktorer som blant annet samarbeid med barnevern og biologiske foreldre er sentrale. I vår undersøkelse ser det ut til at fosterforeldrene har ulike roller innenfor et fosterhjem. Informantene beskriver sine opplevelser og erfaringer for å klarere sine ulike roller knyttet til fosterbarnets behov. Informantene fremhever at deres repertoar av roller varierer fra situasjon til situasjon. Samtidig har vi sett at fosterfedrenes rolle som omsorgsgivere er i endring. Det innebærer at deres roller er mer sentrale enn de noen gang har vært. Et annet sentralt poeng, som vi kom frem til i vår undersøkelse, er at fosterbarnet ikke ville forlate fosterhjemmet etter at kontrakten opphørte. Dette mener og ser vi henger sammen med den tillitt og trygghet fosterforeldrene formidler til fosterbarnet. | |
