| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen hadde som målsetting å undersøke somaliske elevers gjennomføring av videregående skole. Den videregående skole møter stadig elever med somalisk bakgrunn som slutter skolen underveis. Formålet med vårt arbeid var å undersøke muligheter og utfordringer som denne elevgruppa møter i videregående skole. Med muligheter menes de faktorer som støtter somaliske elevers skolemestring – både innenfor skolens vegger og hjemmet som gjør at eleven kommer til å fullføre videregående opplæring, enten på normert eller unormert tid og da oppnår studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Med utfordringer menes de faktorer som vanskeliggjør eller kan hindre at somaliske elever oppnår studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Oppgaven retter fokus på hvordan somaliske elever som deltok i denne undersøkelsen gjorde lekser, hvem de henvendte seg til når de trengte hjelp, om det ble gitt fagstøttetimer eller tilpasset opplæring når de gikk på videregående skole. Sagt på en annen måte; følte elevene tilhørighet og anerkjennelse eller møtte de ekskludering og marginalisering i skole. Dette innebærer skolens forutsetninger for å møte disse elevenes behov for læring. Videre belyser oppgaven somaliske foreldres deltakelse i skole – hjem samarbeid, og deres forståelse av skolesystemet i Norge. Problemstilling og metode Oppgavens problemstilling lyder slik: Hva gjør at noen somaliske elever fullfører videregående skole, mens andre mislykkes eller velger bort videregående skole? I oppgaven ble det gjennomført en intervjuundersøkelse av somaliske elever, og to fokusgruppeintervjuer med somaliske foreldre og lærere som underviser på en videregående skole. Utvalget bestod av tre grupper; fire foreldre, tre lærere og seks elever. Alle lærerne har undervist somalisktalende elever i flere år og de hadde godt grunnlag til å uttale seg om temaet. For foreldrene og lærerne ble det valgt fokusgruppesamtale på to ulike tidspunkter og steder. Lærernes fokusgruppeintervju ble gjennomført i en videregående skole, mens foreldres fokusgruppeintervju som fant sted hjemme hos en av foreldrene som deltok i fokusgruppen. Elevene ble intervjuet individuelt, på ulike tidspunkter og steder. Dataene er blitt analysert opp imot utdanningsteoretiske perspektiver som motivasjonsteori, familieressursteori og konfliktteorier. Bourdieu ble brukt som utgangspunkt og hans kulturelle 6 kapital og sosiale kapital står sentralt i drøftingen. Vi fokuserer også på språk som forklaring og drøfter hvor mye norsk en somalisk elev må kunne for å følge undervisning som skjer på norskspråk. Jim Cummins tospråklighetsperspektiv ble benyttet i drøftingen av språktilegnelse. Hovedfunn Hovedfunnene i dette prosjektet kan oppsummeres slik: Somaliske ungdommer har ikke påpekt norsk språk som barriere for å fullføre videregående skole. Faglige vansker kan være en hindring for somaliske ungdommer til å fullføre videregående skole. Fravær av anerkjennelse hos lærere i videregående skole kan være en hindring til at somaliske elever ikke fullfører videregående skole Det var sterk indre motivasjon hos somaliske elever som fullførte videregående skole. En av de seks informanter sluttet skolen underveis. Det var lite eller ingen hjem- skole samarbeid. | |
