Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHaughem, Heidi
dc.date.accessioned2013-10-30T11:34:17Z
dc.date.accessioned2017-04-19T12:59:43Z
dc.date.available2013-10-30T11:34:17Z
dc.date.available2017-04-19T12:59:43Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.citationHaughem, H. Balansekunsten mellom frihet og grenser. MST - terapeuter og mødres opplevelse av mestring, identitet og forventninger knyttet til oppdragelse og foreldreskap . Master thesis, Telemark University College, 2013
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438611
dc.description.abstractDenne masteravhandlingen ser på foreldres opplevelse av å oppdra ungdom med atferdsvansker. Avhandlingen baserer seg på en kvalitativ studie, der intervjuer med to mødre og fire MST – terapeuter utgjør det empiriske grunnlaget. MST (Multisystemisk Terapi) er et foreldreveiledende tiltak for familier som opplever alvorlige atferdsvansker i hverdagen. Tiltaket har vært min kontekst for undersøkelsen, som tar for seg ulike forhold knyttet til den postmoderne foreldrerollens plass mellom det offentlige og det private. Problemstillingen min består av et hovedspørsmål med to underpunkter: Hvordan opplever foreldre å oppdra ungdom, i dagens moderne samfunn?  Hvilke dilemmaer møter foreldre i hverdagen, når det gjelder å sette grenser?  Hvilke opplevelser har foreldre av forventninger til foreldrerollen? For å se på samspillet mellom det offentlige og det private, tar avhandlingen for seg både samfunnsmessige strukturer på makronivå, og familiens ønsker og behov på mikronivå. Ved å løfte fram de forventninger, krav og forestillinger som ligger i møtet mellom disse to nivåene, dannes det en bredere forståelsesramme for dagens foreldreskap, med de mulighetene og utfordringene dette ansvaret innebærer. I dette møtet vises hvordan foreldrene opplever utfordringer og motsetninger mellom samfunnets krav og forventninger, og egne muligheter, forutsetninger og behov. For nærmere å kunne illustrere dette, tar oppgavens teoretiske bakteppe for seg utviklingen fra det tradisjonelle til det moderne og postmoderne samfunn, samt endringer av synet på barn. Med utgangspunkt i nære samtaler med MST – terapeuter og mødre, om opplevelse av samfunnet, foreldrerollen og oppdragelse av barn, har jeg løftet fram noen spenninger og dilemmaer. Disse er analysert fram i lys av min problemstilling som handler om grenser, frihet og forventninger, og er et resultat som sannsynligvis finnes mest konsentrert innenfor konteksten foreldre til ungdom med atferdsvansker og MST. Resultatene av denne masteravhandlingen kan med dette ikke sies å være en absolutt sannhet for hele det norske samfunnet, men heller vise til tendenser og spenninger som trolig til en viss grad også er tilstede i samfunnet generelt. Sentralt i avhandlingen er hvordan foreldre opplever balansen mellom å sette grenser og å gi rom for frihet i oppdragelsen. Avhandlingen drøfter blant annet dagens syn på mennesket, opp mot de strukturelle normer og standarder for menneskelig atferd og liv, som blant annet kommer til uttrykk gjennom skolesystemet, barnevernet og offentlige lover og veiledninger. Gjennom et samfunn basert på frihet, selvstendighet og individuelle rettigheter, synes det verdifulle ved felleskap og samarbeid av og til å komme i skyggen. Både teori og empiri i denne avhandlingen viser en tendens til at en del foreldre til barn med atferdsvansker føler skyld, skam og ensomhet. Å ha lite nettverk, eller i liten grad å benytte seg av personer i nettverket sitt (som slekt, naboer og andre foreldre) er et gjennomgående tema i datamaterialet. Opplevelse av ikke å mestre foreldrerollen, eller ikke å fremstå som en vellykket mor eller far, kan føre til at foreldre lukker seg inne, fremfor å søke råd og dele sine utfordringer med andre. Vellykkethetperspektivet vil være et element som jeg derfor stadig vender tilbake til, der de store forutsetningene for oppnåelse av egen lykke, har blitt til en opplevelse av plikt til å fremstå som vellykket ovenfor andre. Dette kommer blant annet til uttrykk på barn og voksnes ulike fritidsarenaer og på mediekanaler som facebook, gjennom et fokus på prestasjon, prosjekt og karriere. Foruten å vise at foreldreskap, mestring og identitet henger nøye sammen med hverandre, og også med ulike samfunnsforhold, illustrerer denne masteravhandlingen at foreldreskap mer eller mindre har blitt et offentlig prosjekt. MST som metode og tiltak er et uttrykk for dette, da MST kan ses på som statens oppdragelse av foreldre og barn, til det beste for barnet og til det beste for samfunnet. Det faktum at samfunnet forventer både frie og selvstendige ungdommer, og samtidig foreldre som har oversikt og setter tydelige grenser ovenfor sine barn, er en motsetning som for noen foreldre både kan bidra til usikkerhet knyttet til hvordan de bør oppdra barnet sitt, negative møter med samfunnsinstitusjoner, og psykiske belastninger. Selv om staten kommuniserer at foreldre har frihet til å oppdra sine barn, blir mødre og fedre på en indirekte og subtil måte styrt og begrenset i foreldreskapet, via statens ulike institusjoner og ordninger. Dette innebærer en drakamp mellom det institusjonelle, ideologiske, og private foreldreskap.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectMultisystemisk terapi
dc.subjectUngdom
dc.subjectForeldrerollen
dc.subjectAtferdsvansker
dc.titleBalansekunsten mellom frihet og grenser. MST - terapeuter og mødres opplevelse av mestring, identitet og forventninger knyttet til oppdragelse og foreldreskap
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi360no


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel