| dc.description.abstract | Bakgrunn: Behovet for identifisering og oppfølging av barn og unge som har foreldre med psykisk lidelse og/eller rusvansker er godt dokumentert i forskning og lovverk. Barn med foreldre som har psykisk lidelse og/eller rusvansker kan oppleve ulike stress-situasjoner som kan påvirke de i varierende grad i forbindelse med forelderens vansker. Studier og rapporter som omhandler denne gruppen viser at barna selv etterlyser mer informasjon og oppfølging fra fagpersoner. Tidligere nasjonal og internasjonal forskning viser at barnegrupper for barn med foreldre som har psykisk lidelse og/eller rusvansker kan ha helsefremmende effekt for barna som deltar.
Hensikt: Studiens hensikt er å utvikle kunnskap om hvordan fagpersoner kan arbeide helsefremmende i barnegrupper for barn som har foreldre med psykiske lidelser og/eller rusvansker.
Teoretisk forankring: Studiens teoretiske ramme tar utgangspunkt i teori om barn med foreldre som har psykisk lidelse og/eller rusvansker, og relevant lovverk og politiske føringer for arbeidet rettet mot denne gruppen. Dette sett i lys av det helsefremmende perspektivet salutogenese, og teori om bruk av gruppe som hjelpemiddel.
Metode: Studien har en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming. Utvalget består av seks informanter med erfaring som gruppeledere for barnegrupper, innenfor spesialisthelsetjenesten og kommunalt nivå. Datainnsamlingen er utført gjennom et individuelt intervju og et fokusgruppeintervju. Dataanalysen er utført i tråd med Graneheim og Lundmans kvalitative innholdsanalysemetode
Resultat: Dataanalysen avdekket kategoriene: 1. Gruppelederens arbeidsmetoder rettet mot aktivitet og opplevelser i gruppen. 2. Gruppelederens arbeidsmetoder rettet mot samtale og samtalebaserte øvelser i gruppen. 3. Barnegruppens organisering. Analysen resulterte med hovedtema: «Mestring og mulighet gjennom aktivitet og opplevelsen- med samtalen som verktøy i gruppelederens verktøykasse»
Konklusjon: Studien viste at gruppelederne erfarte arbeidsmetoder som rettet seg mot aktivitet, opplevelser og samtale i gruppene kunne fremme helse hos barna som deltok. Barnegruppens organisering kunne påvirke den helsefremmende effekten, gjennom ulik fremgangsmåte ved rekruttering og rammer for gruppen. Studien viste at barnegruppen kan dekke barns behov for en arena hvor de kunne samtale om sine utfordringer sammen med fagpersoner og andre barn, få kunnskap om psykisk helse, utveksle ideer om nye handlingsmuligheter, og utvikle et gruppefellesskap gjennom gruppelederens arbeidsmetoder rettet mot bruk av samtalen, aktiviteter og opplevelser. Barnegruppen kunne ikke endre barnas livssituasjon, men den kunne bidra til en opplevelse av sammenheng for barna gjennom ny forståelse, mening og nye håndteringsmuligheter | nb_NO |
