Den beste medisin? En kvalitativ studie av meningsskapingens betydning for arbeidsfastholdelse hos personer med medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS)

Abstract

FORMÅL: I denne oppgaven ønsker jeg å få en dypere forståelse for, og innsikt i, hvordan utvalgte personer med MUPS (Medisinsk Uforklarte Plager og Symptomer) bevarer tilknytningen til arbeid til tross for mange helseplager. Hensikten er å studere dette fra et annet perspektiv enn det vanlige medisinske, i håp om at dette kan bidra til ny kunnskap om fenomenet. Problemstillingen er: “Hvordan kan lokal meningsskaping bidra til at personer med Medisinsk Uforklarte Plager og Symptomer (MUPS) bevarer tilknytning til arbeid?” TEORETISK RAMMEVERK: For å belyse fenomenet har jeg benyttet Karl Weick og Tor Hernes’ arbeider vedrørende meningsskaping som teoretisk rammeverk i oppgaven. METODE: Denne undersøkelsen baseres på kvalitative, semistrukturerte intervju. Jeg har benyttet den abduktive metode for å analysere de innsamlede data. Deltakerne er tre kvinner og tre menn i alderen 30-55 år. Alle har varierende grad av MUPS og har noe ulik tilknytning til arbeidslivet. Intervjupersonene ble rekruttert via kolleger ansatt ved Raskere tilbake-poliklinikken i Hønefoss, Sykehuset i Vestfold HF. FUNN: Denne oppgaven viser at lokal meningsskaping kan ha betydning for arbeidsfastholdelse hos personer med MUPS, hvor det å ha et sterkt narrativ ser ut til å spille en sentral rolle. Studien viser hvordan kriser i livet kan gi ringvirkninger til andre deler av livet. Krisene behøver nødvendigvis ikke på sikt å være negative, men kan bidra til at ny mening skapes som igjen kan bidra til nye muligheter. Krisene kan dessuten bidra til en økt forståelse for hva den enkelte opplever som viktig i sitt arbeid. Studien peker også på at hvis ny mening skal skapes i krisen, må den handles frem. Videre trer narrativ frem som en viktig driver for handlinger; en overordnet mening med de handlinger personene utfører. Det fremgår i deler av materialet at den narrative kraft kan være så sterk at andre problemer, for eksempel relatert til MUPS, blir underordnet. Andre hovedpoenger som løftes frem er at det å arbeide meningsskapende ikke behøver å være ensidig positivt, og at narrativet like gjerne kan knyttes opp mot fellesskapet og ikke nødvendigvis direkte i arbeidsoppgavene. Oppgaven indikerer også at utøvelsen av ledelse har betydning for det narrativ som vokser frem. Hvis meningsskapingen er sterk og de momenter som skal til for å opprettholde denne er til stede, kan det ha en betydning for at personer med MUPS bevarer tilknytningen til arbeid.