| dc.description.abstract | Overvekt er vanlig blant voksne personer med lett- til moderat grad av utviklingshemning.
Personer med utviklingshemning ser nødvendigvis ikke sammenhengen mellom den maten de
spiser og egen helse. I tillegg kan ansatte i bofellesskap mangle nødvendig kunnskap innen
kosthold og fysisk aktivitet. Undersøkelser viser at tjenesteytere kan ha problemer med å vite
hva som kan motivere til endring av vaner og hvilke muligheter de har til å påvirke
livsstilsendringer hos personer med utviklingshemning.
Hovedmålet med denne masteroppgaven er å undersøke hva som må til for å opprettholde
motivasjon for en sunn livsstil hos voksne personer med utviklingshemning.
Forskningsspørsmålene som blir studert inkluderer:
1) Hvor skaffer personer med utviklingshemning og deres tjenesteytere seg informasjon om
helse og livsstil?
2) Hvilke tiltak benytter tjenesteytere og personer med utviklingshemning når de skal
motivere seg eller andre til en sunn livsstil?
3) Kan tilrettelagt informasjonsteknologi benyttes for å motivere personer med
utviklingshemning til livsstilsendringer? Hvis ja, på hvilken måte?
Dette er en kvalitativ undersøkelse. Fokusgruppeintervjuer er benyttet til datainnsamling, et
med fire personer med lett grad av utviklingshemning og et med syv erfarne tjenesteytere som
arbeider med voksne personer med utviklingshemning. Datanalysen er inspirert av Malterud
(2011) sin tekstkondenseringsmetode.
Denne undersøkelsen finner at både personer med utviklingshemning og tjenesteytere er enige
om at tiltak må tilpasses den enkeltes preferanser. Tjenesteytere må "knekke koden" for den
enkelte, og kunnskap om å leve sunt er nødvendig som en felles plattform. Rutiner som blir et
behov er en annen nøkkel til suksess for begge gruppene. Tjenesteytere trenger motivasjon for
å motivere andre, og noen ganger må de bli minnet om sin posisjon som rollemodeller.
Informantene er positive til ny teknologi, og mener at spillteknologi er artig og kan gi
mestringsfølelse. Pris, brukervennlighet og teknologivegring er barrierer som hindrer bruk av
teknologi.
Konkusjon: Vi vet at voksne personer med utviklingshemning er utsatt for livsstilsykdommer
og at det i Norge ikke finnes noen nasjonale planer for å forebygge denne problemstillingen.
Vi trenger helsefremmende strategier spisset mot de ulike helseutfordringer personer med
funksjonsnedsettelser/utviklingshemning står overfor | nb_NO |
