«Det kan nok hjelpe for noen, men passer ikke for meg» Eldre personers refleksjoner rundt bruk av velferdsteknologi for sosial kontakt for å lindre opplevelsen av ensomhet
Abstract
Bakgrunn: De siste årene har det vært stor oppmerksomhet rundt temaet ensomhet i mediene. I offentlige dokumenter er det lagt til grunn at ensomhet, sammen med fall og kognitiv svikt, er en av de største utfordringene helsevesenet står ovenfor. I tråd med den teknologiske utviklingen og som en strategi for å håndtere den økende andelen eldre i befolkningen, legger politiske føringer opp til økt implementering av velferdsteknologi i kommunene. Forskningen gir imidlertid ingen klare indikasjoner på at dette tiltaket har forutsetninger for å lykkes i forhold til ensomhet.
Hensikt: Å få kunnskap om hva ensomme eldre mener om bruk av velferdsteknologi for sosial kontakt for å lindre ensomhet. Denne studien vil bidra med kunnskap om ensomme eldre ønsker å benytte internett og nettsider for sosial kontakt for å lindre ensomhet, og om deres opplevelse av ensomhet vil kunne lindres av det teknologi for sosial kontakt i dag kan tilby.
Teoretisk forankring: Funnene belyses av aktuell forskning og teorier om ensomhet, tilhørighet og motivasjon.
Metode: Metodetriangulering med utgangspunkt i kvalitative dybdeintervjuer. Utvalget består av åtte subjektivt ensomme personer i alderen 74 -86 år i to kommuner på Østlandet. Subjektiv ensomhet er skåret ved det direkte spørsmålet om ensomhet og benyttet i inklusjon. Sosial og emosjonell ensomhet ble målt ved den 6 –leddede De Jong Gierveld ensomhetsskala under intervjuene. Data er analysert ved kvalitativ innholdsanalyse.
Resultat: Flertallet mener teknologi for sosial kontakt nok kan bidra til å gjøre andre personer og eldre i fremtiden mindre ensomme. Ingen mener det kan lindre deres egen opplevelse av ensomhet. Få av informantene sier det passer for dem selv å bruke teknologien. Årsaker er funksjonsnedsettelser, begrenset økonomi, tekniske utfordringer, vanskeligheter med å forstå teknologien, lite kultur for teknologi i omgangskretsen, alder og personlighet. Teknologien imøtekommer ikke deres erfaringer og forestillinger av hva som kan lindre deres opplevelse av ensomhet.
Konklusjon: Opplevelsen av ensomhet og barrierer for å ta i bruk teknologi, spesielt med formål om å lindre ensomhet er kompleks og sammensatt sett i lys av teorier om ensomhet, tilhørighet og motivasjon. Tiltak for å lindre ensomhet bør være i samsvar med hver enkelt persons behov og ønsker. Bruk av teknologi for sosial kontakt som tiltak for å lindre ensomhet kan ha større potensiale i fremtiden, men det er behov for videre forskning. Funnene kan også være til nytte for utviklere av IKT og nettsider for sosial kontakt for å tilpasse og tilrettelegge for eldre brukere.