| dc.description.abstract | Bakgrunn: Behovet for identifisering og oppfølging av barn som pårørende er godt dokumentert og lovfestet. Barn av foreldre med psykiske lidelser beskrives som risikoutsatte, og på politisk nivå har det i de senere år blitt et sterkt fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. Det er fortsatt store utfordringer knyttet til å fange opp og gi nødvendig oppfølging til denne gruppen. Betydningen av tidlig intervensjon og lavterskeltilbud til utsatte barn og unge fremheves i flere helsepolitiske føringer. Studier viser at barnegrupper for barn av foreldre med psykiske lidelser er et egnet tiltak som kan ha en helsefremmende effekt for barna som deltar, samt at gruppelederne har en viktig rolle. Gjennom litteratursøket har jeg sett at det foreligger lite forskning på ansattes erfaringer med helsefremmede prosesser i barnegrupper, derfor vil denne oppgaven sette fokus på det.
Hensikt: Å bidra til økt kunnskap om hvordan barnegrupper for barn av foreldre med psykiske lidelser kan ha en helsefremmende effekt for barna som deltar, sett fra et ansatteperspektiv.
Teoretisk forankring: Referanserammen tar utgangspunkt i teori om barnegrupper for barn av foreldre med psykiske lidelser. Dette sett i lys av teorier om sense of coherence og resiliens.
Metode: Studien har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Utvalget består av fem informanter med erfaring som gruppeledere for barnegrupper, på kommunalt nivå. Datainnsamlingen er utført gjennom fokusgruppeintervju. Datamaterialet er analysert i tråd med Graneheim og Lundmans metode for kvalitativ innholdsanalyse.
Resultat: Analysen identifiserte fem kategorier. Den første er knyttet til å oppleve erfaringsfellesskap. Den andre viser betydningen av frirom med gode nærvær av voksne. Den tredje handler om å gi barnet kunnskap om psykiske lidelser og bevisstgjøring av følelser. Den fjerde er knyttet til å styrke barnets ressurser for å takle hverdagen. Den femte handler om barnegruppenes rammer. Analysen resulterte med hovedtema: ”Å være i samme båt med trygge voksne ved roret”.
Konklusjon: I barnegruppene møtte barna jevnaldrende i samme situasjon som har delte opplevelser og felles erfaringer. Gruppelederne la til rette for at barna var med og skapte et fellesskap knyttet til en normaliseringsprosess gjennom gjenkjennelse, åpenhet, forståelse og sosial støtte. De ansatte var opptatte av å gi barna gode opplevelser og trygg voksenstøtte gjennom aktiviteter, lek og aldersadekvat informasjon for å bidra til at barna ble mer bevisste på sine egne følelser og behov. I følge gruppelederne kan gruppedeltagelsen styrke barnas motstandskraft og ressurser, slik at hverdagen blir mer begripelig, håndterbar og meningsfull. Kunnskap om barnegruppenes helsefremmende effekt må utvikles både på individ- og tjenestenivå. For å møte barnas behov for helsefremmende tjenester, og nasjonale politiske føringer om tidlig intervensjon og oppfølging til utsatte barn, må det sikres ressurser som kan bidra til å ivareta denne gruppen. | nb_NO |
