| dc.description.abstract | Bakgrunn: Jobbengasjement er en viktig faktor for at folk skal trives på jobb, strekke seg forå nå nye mål og yte maksimalt. Jobbengasjement er dermed sentralt for at man skal kunne opprettholde egen helse, men også for at bedriftene skal øke sin effektivitet og få produktive medarbeidere. Gjeldende teori på området viser til at medbestemmelse og kontroll er sentralt for jobbengasjement, mens det i enkelte yrker er uforenelig med den arbeidssituasjonen man har. Jeg ønsket derfor å undersøke hvilke forhold som bidro til jobbengasjement på disse arbeidsplassene.
Tema og problemstilling: Temaet i oppgaven er jobbengasjement blant industriarbeidere, med en problemstilling som undersøker hva som skaper jobbengasjement hos industriarbeidere. Hvilke psykososiale forhold som har betydning for jobbengasjement, hvilke fysiske forhold som påvirker engasjement og samhandling og på hvilken måte det er sammenheng mellom opplevelsen av å gjøre en god jobb og engasjement.
Teori: Teorien som er brukt som bakgrunn i oppgaven er gjeldende teori om helsefremmende arbeid, empowerment, Antonovsky`s teori om sence of coherence, helsefremmende arbeidsplasser, ledelsesteori, Jobbkrav-Ressurs modellen til Demerouti et. al. og Krav-Kontroll-Støtte modellen til Karsek og Theorell.
Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign.
Data: Data er innhentet ved hjelp av individuelle semistrukturerte intervjuer, og utvalget bestod av 10 ansatte i næringsmiddelindustrien.
Funn: Jobbengasjement påvirkes av mange faktorer, og for industriarbeiderne var sosial støtte fra leder og kollegaer det som hadde aller størst betydning. Å føle seg nyttig, at man bidro til produksjonen av norsk mat, opprettholdelse av landbruket og dermed også lokale arbeidsplasser betydde mye for engasjementet til de ansatte. Krav, kontroll og ressurser hadde varierende betydning, men jobbkrav ble sett på som viktigere for engasjementet enn kontroll og ressurser. Det de kunne ønske seg kontroll over, var hvilke kollegaer de jobbet sammen med, slik at de kunne påvirke tempoet på maskinene og oppnå en bedre produktivitet. Det var et tydelig skille mellom de yngre og de eldre arbeiderne, da de yngre ble mer motivert av krav og oppnådd resultat enn de eldre. De fysiske forholdene hadde liten betydning for jobbengasjement og de ansatte hadde funnet alternative metoder for kommunikasjon og samhandling. Studien er med på å belyse at det er ulike faktorer som påvirker jobbengasjementet, og at kvalitative forskningsdesign kan få andre funn enn kvantitative design. | nb_NO |
