Barn som pårørende – mellom foreldres sykdom og egen helse. En kvalitativ studie om hvilken betydning helseperspektiv i offentlig førende dokumenter har for helsefremmende arbeid rettet mot barn som pårørende i spesialisthelsetjenesten

Abstract

I løpet av en tiårsperiode har situasjonen til barn som pårørende gått fra å være et nærmest ignorert tema til å få stadig økende oppmerksomhet. Det foreligger få studier omhandlende barn som pårørende og helseperspektiv. Følgende problemstilling er derfor valgt: Hvilken betydning har helseperspektiv i offentlige dokumenter for helsefremmende arbeid relatert til barn som pårørende i spesialisthelsetjenesten?

Masteroppgaven utforsker og drøfter tilstedeværelse av ideer i offentlige dokumenter, sett i lys av to kontrasterende idealtyper forankret i et patogent og i et salutogent perspektiv. Dette sees i sammenheng med helseperspektivenes opprinnelse og funksjon i dokumentene, og videre hvilken betydning funnene kan ha for helsefremmende arbeid. Teoretisk bakgrunn omhandler patogenese, salutogenese, barn som pårørende og sykehus som setting. Idéanalyse basert på idealtyper er benyttet som forskningsmetode. Undersøkelsen bygger på 16 offentlig førende dokumenter i perioden 2005-2015. Konklusjonen er at det patogene perspektivet dominerer i aktuelle offentlige dokumenter for barn som pårørende-arbeidet. Det salutogene perspektivet er til stede og ser ut til å være i bevegelse, om enn i liten grad. Funnene sees i sammenheng med hvordan ideene har vokst frem, hvem som holder ideene i live og hva som gir ideene gjennomslag. Konklusjonen er videre at helseperspektiv i offentlige dokumenter har betydning for implementering og samhandling i spesialisthelsetjenesten. For helsepersonell har dette betydning for involvering av barna, terskel for intervensjon, metodisk tilnærming og opplæring. Resultatene indikerer et potensiale til å kunne gi et bedre helsetilbud til barn som pårørende ved å legge et komplementært helseperspektiv til grunn i helsefremmende arbeid. Resultatene kan også tydeliggjøre et behov for mer forskning omkring hvorvidt det å komplementere et patogent og et salutogent perspektiv representerer noe mer, som kan gi synergieffekter utover å likestille helseperspektivene i helsefremmende arbeid.