Balansert målstyring i norske kommuner

Abstract

Balansert målstyring ble for første gang introdusert av Kaplan og Norton i 1992, da det ble introdusert som et verktøy for bedre ytelsesmåling. Balansert målstyring har siden den gang utviklet seg til å bli et nyttig strategisk styringsverktøy, og er i dag et svært utbredt verktøy for styring og ledelse verden over. Modellen ble i utgangspunktet utviklet for privat sektor, men det er i dag mange offentlige virksomheter som benytter seg av balansert målstyring, da det er akseptert som et verktøy som kan passe godt i offentlig sektor (Dreveton, 2013; Kaplan & Norton, 1999; Kloot & Martin, 2000; Yetano, 2009).

Denne avhandlingen tar for seg bruk av balansert målstyring i norske kommuner. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan kommuner tilpasser og bruker balansert målstyring, for å få en dypere forståelse av hvordan dette fungerer i praksis, og hvilke utfordringer som er knyttet til dette. Avhandlingens problemstilling er som følgende: «Hvordan tilpasses og brukes balansert målstyring i norske kommuner, og hvilke utfordringer er knyttet til dette?»

For å kartlegge dette har jeg gjennomført en kvalitativ undersøkelse i form av en casestudie av fire norske kommuner. Datainnsamlingen foregikk ved hjelp av dybdeintervjuer med en informant fra hver kommune. Disse informantene var en del av toppledelsen i kommunen.

Analysen av resultatene er delt i to, der jeg først analyserte en og en kommune hver for seg. Gjennomgangen er strukturert etter tema fra intervjuguiden, som er utarbeidet i tråd med det teoretiske rammeverket i oppgaven. Deretter gjennomførte jeg en komparativ analyse, der resultatene fra de ulike kommunene sammenlignes.

Studien har bidratt med en innsikt i hvordan fire norske kommuner har utviklet egne BMS-modeller tilpasset deres behov og situasjon. Studien har også kartlagt ulike utviklingsprosesser knyttet til balansert målstyring i kommunene, der den ene kommunen blant annet har videreutviklet balansert målstyring til mål- og resultatstyring. Funnene i studien har bidratt med å bekrefte viktigheten av arbeidet med å tilpasse balansert målstyring til egen organisasjon, og viktigheten av støtte fra toppledelsen i forbindelse med forankringen av modellen i organisasjonen. Studien viser også at kommunene har opplevd utfordringer knyttet til blant annet tilpasning, etablering av måleindikatorer, gjennomføring av målinger, oppdatering og vedlikehold av systemet, og de politiske aspektene i en kommune.