Nettverk og samarbeid i kulturhusbransjen

Abstract

Nettverk og relasjoner forstås i dag som betydningsfulle for virksomheters ytelse, og etter snart 30 års forskning har det vokst frem teorier som forklarer dette innenfor ulike kontekster og bransjer. Denne masteravhandlingen tar sikte på å undersøke hvordan relasjonelle fenomener arter seg innenfor kulturhusbransjen i Norge. Hensikten er å forstå hvordan det enkelte kulturhus oppnår ytelse gjennom nettverk og samarbeid med andre virksomheter. For å belyse denne problematikken fra ulike sider foretas en kartlegging av kulturhusenes nettverk, og en undersøkelse av forløpere, praksiser, og effekter tilknyttet samarbeid. I tillegg pekes det på faktorer som fremmer samarbeid. Studien er basert på kvalitativ metode og bruker intervju av kulturhusledere for å samle informasjon om praksisfeltet.

Resultatene viser at kulturhusene i hovedsak forholder seg til 4 ulike kategorier av samarbeidspartnere, forstått som separate nettverk: (1) det landsdekkende nettverket Norsk Kulturhusnettverk, (2) regionale kulturhusnettverk, (3) lokale nettverk av ulike virksomheter og (4) nettverk av bransjespesifikke innholdsleverandører.

Disse nettverkene arter seg i praksis ulikt og fører til forskjellige effekter av betydning for kulturhusene. Eksempelvis fører Norsk Kulturhusnettverk og regionale nettverk av kulturhusledere til effekter som læring og styrket forhandlingsmakt. Lokale nettverk gir tilgang til komplementære ressurser og styrker kulturhusenes legitimitet og status. Samarbeid med artistene og deres representanter kan gi positive effekter i form av dempet spenningsforhold og lavere transaksjonskostnader. Nettverkene tjener altså ulike formål og har komplementære egenskaper som i sum bidrar til ytelse for kulturhusene.

For å sette disse sammenhengene i system, drar studien veksler på etablerte teorier fra nettverksforskningen, og utleder et sett distinkte proposisjoner og en modell som illustrerer helheten.