| dc.description.abstract | Alle ungdommene har kjennskap til biblioteket, og har benyttet det i oppveksten.
Ungdommen vi snakket med assosierer i hovedsak biblioteket med bøker og utlånsfunksjonen. Ingen hadde noen forestillinger om biblioteket som en sosial møteplass, eller som et sted for attraktive arrangementer eller aktiviteter for ungdom. De hadde svært lite kjentskap til aktiviteter ulike bibliotek tilbyr ungdom, utover utlånsfunksjonen.
Folkebiblioteket assosieres i hovedsak med andre brukergrupper enn ungdom, særlig eldre, voksne og barnefamilier. Disse assosiasjonene bidro til at de ikke opplevde folkebiblioteket som et relevant oppholdssted for dem
De assosierer videre folkebiblioteket med stillhet og «hysjing», noe som ytterligere bidrar til at de ikke opplever biblioteket som relevant som en sosial arena.
Ungdommene opplever i stor grad at de får dekket behovet for bøker gjennom skolebiblioteket eller gjennom kjøp. De kjenner til muligheten for å bestille bøker gjennom skolebiblioteket. I den grad de oppsøker folkebiblioteket, skjer det fortrinnsvis sammen med foreldre eller familie, og da i forbindelse med lån av bøker, for eksempel til feriebruk.
Ungdommen var i utgangspunktet noe skeptiske til hvorvidt biblioteket ville kunne fremtre som et attraktivt fritidstilbud. Men, knyttet til funksjonen som en uformell sosial møteplass, var det noe mer positiv holdning særlig blant jentene, dog betinget av tilrettelegging. | nb_NO |
