Personlig integritet i tvungent psykisk helsevern En kvalitativ studie av hvordan sykepleiere forstår ivaretakelse av pasientens personlige integritet

Abstract

Bakgrunn: Sykepleiere ved Regionale sikkerhetsavdelinger som ivaretar pasienter med alvorlig psykisk lidelse, har et profesjonelt ansvar for å yte etisk og juridisk forsvarlig praksis. Forskning viser til sykehusmiljøets betydning i behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse som involverer og engasjerer pasientene, men viser lite til hvordan sykepleiere forstår ivaretakelse av pasientens personlige integritet som yrkesetisk og lovpålagt oppgave. Hensikt: Hensikten med studien var å få kunnskap om hvordan sykepleiere forstår ivaretakelse av pasientens personlige integritet. Design og metode: Studien har et deskriptivt og tolkende design, og er basert på kvalitativt forskningsintervju av seks sykepleiere i pasientrettet arbeid. Datainnsamlingen ble gjennomført i 2014 ved de tre landsdekkende regionale sikkerhetsavdelingene. Lydopptakene av intervjuene ble transkribert i sin helhet og analysert i et hermeneutisk perspektiv. Hovedresultat og konklusjon: Sykehusmiljøets strenge krav til sikkerhet, utgjør en kontekst av rammer, rutiner og regler som gjør det vanskelig for sykepleierne å kunne møte pasientens ønsker og behov i det daglige. Pasientens diagnose og alvorlige psykiske lidelse kan også være en utfordring for sykepleierne i relasjons – og pasientrettet arbeid. Ivaretakelse av pasientens personlige integritet i tvungent psykisk helsevern kan forstås som balansekunstens umulighet