Er konklusjonen i revisjonsberetningen en indikator på regnskapskvalitet?

Abstract

Forholdet mellom regnskapskvalitet og revisjonsberetning er et område det ikke finnes mye forskning på, og vi har ikke funnet en eneste studie som tar for seg dette forholdet på norske foretak. På bakgrunn av dette synes vi det virket som et spennende område å utføre en studie på, og har derfor valgt å ta utgangspunkt i følgende problemstilling: «Er konklusjonene i revisjonsberetningen en indikator på regnskapskvalitet?»

Vi har valgt å benytte en modell innen periodiseringskvalitet for å måle regnskapskvaliteten, og da en modell som gjør bruk av kortsiktige periodiseringer. Modellen er utformet av McNichols (2002) som en videreutvikling av en modell av Dechow og Dichev (2002). Vi ønsket altså å undersøke om konklusjonene i revisjonsberetningen kan indikere kvaliteten til regnskapet, og argumenterte for at foretak med ren beretning bør ha høyere periodiseringskvalitet enn foretak med modifisert beretning. Derfor har vi også satt oss i inn revisjon, revisjonens formål, revisjonsberetningen og konklusjonene i beretningen, før vi utformet i alt ni dummyvariabler for å skille de ulike merknadene fra revisor fra hverandre.

Resultatene fra studien indikerer at foretakene med ren beretning har høyere periodiseringskvalitet enn foretakene med merknader fra revisor. Særlig fant vi at de foretakene hvor revisor presiserer usikkerhet rundt fortsatt drift hadde lav periodiseringskvalitet. Noe overraskende indikerte også funnene våre at relativt sett større foretak har lavere periodiseringskvalitet, noe som viser at man skal være skeptisk til regnskapskvaliteten også hos større foretak.

Videre anbefaler vi at det utføres mer forskning på dette området. Det kan være interessant å se om det finnes forskjeller mellom ulike bransjer, men det kan også være spennende med et lignende arbeid som vårt, men med et større utvalg av foretak.