| dc.description.abstract | Temaet for denne avhandlingen er disruptiv innovasjon som Clayton M. Christensen først introduserte i artikkelen Disruptive technologies: Catching the wave i(1995)og senere i boken The Innovator’s Dilemma i 1997. Disruptive innovasjoner handler om produkter eller tjenester som oppstår i markedet og endrer konkurransereglene. Dette skjer ved at det oppstås nye markeder (new market disruptions) eller ved at det blir produsert lignende produkter eller tjenester med gjerne dårligere kvalitet og følgende billigere pris (low end disruptions). Forskjellen fra disruptive innovasjoner til regulære innovasjoner er at de appellerer til selve markedet og ikke til produktene i dette markedet. Forskningen rundt dette temaet ligger hovedsakelig i hvordan bedrifter kan fostre disruptive innovasjoner internt i bedriftene, og lite om hvordan bedrifter kan respondere på disruptive innovasjoner fra konkurrerende bedrifter.
Hensikten med denne oppgaven er dermed å belyse norske bedrifter om hvilke faktorer som bør tas til ettertanke ved håndteringen av en disruptiv innovasjon, og hva bedrifter kan gjøre for å håndtere disruptive innovasjoner i deres marked. Problemstillingen har blitt avgrenset til:
- Hvilke faktorer mener norske bedriftsledere påvirker en bedrifts evne til å håndtere disruptive endringer og hva kjennetegner disse bedriftene?
- Hvordan tenker norske bedrifter at de kan respondere på disruptive innovasjoner?
For å sentrere forskningen rundt problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i Christensens teori og supplert med andre forskeres meninger om disruptiv innovasjon. Vi valgte deretter å ta kontakt med bedriftsledere i ulike bransjer som har opplevd en disruptiv endring i deres bedrift. Vi sendte forespørsel til 46 ulike bedrifter, hvor vi fikk gjennomført dybdeintervjuer med 10 av disse. Gjennom en kvalitativ undersøkelse har vi dermed fått dyp innsikt i temaet.
Våre mest sentrale funn går på informantenes mening om å skape omstillingsdyktige organisasjoner; ha åpne strategier, kunne relokere ressurser og innhente nødvendig kompetanse. Villighet til å kannibalisere egen drift om nødvendig, ekstern hjelp, tilgang til ressurser og lederegenskaper som lidenskap og gode kommunikasjonsevner var viktige aspekt ved å håndtere endringer som disruptive innovasjoner skaper. Bedriftshistorikk ble belyst som en faktor med negativ innvirkning på en bedrifts evne til å utnytte disse endringene.
Videre viser funnene våre at det var enkelte ulemper ved å være stor og tung i markedet, dersom bedriften ønsker å konkurrere på samme plan med disruptøren. Analysen vår legger frem at en god respons i en slik situasjon vil være å skille ut en autonom entitet fra bedriften. Dette gir den autonome entiteten valg til å ta egne beslutninger, håndtere endringene uten ”lasten” som kommer med morsselskapet og med tilgang til ressursbasen deres. Dette vil muliggjøre det for den autonome entiteten å konkurrere med samme forretningsmodell som disruptøren. Andre måter en kan respondere på disruptive innovasjoner er gjennom samarbeid på ulike nivåer, omstille nåværende organisasjon, finne andre bruksområder på nåværende produkt eller fortsette som før. De to sistnevnte anses derimot kun som relevante for overlevelse eller dersom kjernevirksomheten tilsier en har mulighet til det.
Resultatene vår støtter i stor del opp om det som teorien legger frem som løsninger på å håndtere disruptive innovasjoner, hva som er utfordringene, og hvilke aspekter ved bedriften som påvirker en bedrifts suksess ved møtet med en disruptiv innovasjon. | nb_NO |
