Commitment i frivillige organisasjoner
Abstract
Verdiskapningen innen frivillig arbeid i Norge tilsvarte 101 milliarder kroner i 2010. Frivillig arbeid utgjorde 60 prosent av dette, og besto til sammen av 115 000 årsverk (Statistisk sentralbyrå, 2012). 79 prosent av befolkningen er medlem i en organisasjon. 48 prosent er svært eller noe aktive (Statistisk sentralbyrå, 2011).
Frivillige organisasjoner har behov for personer som ønsker å fortsette med sin frivillige innsats over tid. Engasjement hos frivillige i organisasjoner er like viktig som engasjement hos ansatte på arbeidsplasser. Frivillige har imidlertid større valgfrihet og kan enklere slutte med bakgrunn i at de ønsker det (Vecina et al., 2012).
Commitment er en væremåte som viser at man identifiserer seg med og aksepterer en organisasjons mål. (John P. Meyer & Allen, 1991)
Allen og Meyers trekomponentsmodell forteller om tre ulike former for commitment. Jeg vil se nærmere på hvordan de ulike formene for commitment, med hovedvekt på affective commitment, påvirker intent to remain. Commitment er ikke noe som oppstår med en gang, det utvikles over noe tid og kan påvirkes av motivasjon. Derfor vil jeg også ta tak i ulike typer motivasjon og undersøke hvordan de påvirker ulike former for commitment. Avslutningsvis vil jeg undersøke om organisasjonens støttefunksjoner kan bidra til å styrke de frivilliges motivasjon.
Basert på en teoretisk modell har jeg utviklet en spørreundersøkelse som 1276 frivillige i seks organisasjoner har svart på. Deretter har jeg analysert resultatene og diskutert betydningen av dem.
Resultatene tyder på at affective commitment er sentral i forhold til frivilliges intensjoner om å fortsette i organisasjonen. I ser det ut til at organisasjonene kan gjøre flere ulike grep for å styrke affective commitment og dermed de frivilliges intensjon om å fortsette med sitt frivillige arbeid.