| dc.description.abstract | Bakgrunn for studien:
Pensjonering er en vanlig og forventet livsfaseovergang for mange. Utviklingen med høyere levealder, kombinert med økende fleksibilitet i pensjonstidspunkt, har ført til at overgangen til pensjon nå er en overgang til en livsfase av lenger varighet enn tidligere. Overgangen til pensjon er forholdsvis lite beskrevet. Størstedelen av forskning på pensjon de siste årene, dreier seg om hvordan man får folk til å jobbe lenger. I andre enden viser mediebildet de økende utfordringene knyttet til «eldrebølgen» med manglende sykehjemsplasser og uverdig alderdom. Jeg mener det er tid for større fokus på livsfasen fra man går ut av arbeidsliv frem til man har behov for pleie og omsorg i alderdommen.
Formålet med studien
I denne oppgaven har jeg valgt å konsentrere meg konkret om overgangsfasen mellom arbeidsliv og pensjon Jeg har også avgrenset temaet ved å fokusere på de som karakteriseres som «engasjerte arbeidstakere» ved pensjoneringstidspunktet. Denne gruppen er interessant fordi de har opprettholdt et engasjement gjennom et helt arbeidsliv. Jeg ønsket å se hvordan de fant mening i overgangen fra arbeid til pensjon. Dette kan gi nyttig informasjon til de som skal forberede seg til denne overgangen. Det kan også si noe om hvilken rolle arbeidslivet og samfunnet kan spille i denne overgangen. Problemstillingen for oppgaven er formulert slik:
«Hvordan finner personer med høyt arbeidsengasjement mening i overgangen mellom arbeidsliv og pensjon».
Metode og utvalg:
Dette er en kvalitativ studie som er gjennomført via 6 dybdeintervjuer. Informantene ble rekruttert via nettverksrekruttering. Inklusjonskriteriene var at personene var «aktive og engasjerte arbeidstakere frem til pensjonstidspunktet» og nå hadde gått av med pensjon. Det er ikke skilt mellom ulike typer pensjon, men avgang på grunn av uførepensjon var eksklusjonskriteria. Intervjuene ble tatt opp på diktafon og transkribert ordrett. Deretter foretok jeg en induktiv analyse, inspirert av systematisk tekstkondensering (Malterud, 2011).Det vil si at empirien ble delt inn i meningsbærende enheter, med tilhørende kodeord, som etter hvert dannet kategorier.
Funn:
Funnene viser at personene i studien har hatt et høyt arbeidsengasjement frem til pensjoneringstidspunktet, og har funnet mening i arbeidet sitt. Overgangen beskrives som tvetydig. De opplever glede over friheten, når de kjenner seg nyttige og når de får annerkjennelse. De opplever sorg ved å bli overflødige, ikke føle seg nyttige eller ved manglende annerkjennelse. Mangel på struktur i dagen oppleves også negativt. Overgangen håndterer de ved å bedrive ulike aktiviteter, bygge nettverk og aktivt akseptere situasjonen.
Konklusjon:
Personer med høyt arbeidsengasjement opplever overgangen til pensjon som tvetydig. De håndterer disse opplevelsene ved aktiviteter, aksept og nettverksbygging. I denne prosessen overføres meningen de opplevde i arbeidet til mening i pensjonstilværelsen. Arbeidsengasjementet ser også ut til å fungere som en motstandsressurs som bidrar til å styrke informantenes opplevelse av sammenheng. Dette påvirker deres helse på en positiv måte. | nb_NO |
