En retorisk tekstanlyse av hva Klassekampen og Aftenposten mener om Nord-Korea
Abstract
Fram til midten av 1970-tallet fungerte de fleste aviser i Norge som talerør for et politisk parti i Norge. Men etter denne tiden skulle de fleste aviser, hvis ikke alle, etter hvert i tidsperioden fra 1970- til 90-tallet kalle seg uavhengig fra sine originale partitilknytninger. Avisene skilte offisielt lag med partienes idealpolitikk, og selvfølgelig fra partiene selv. Det ble altså en avpartifisering men aldeles ikke en avpolitisering ettersom norske aviser i dag har sine meninger må jo de meningene komme fra et sted.
Oppløsningen av den norske partipressen er bakgrunnen for denne oppgaven, der målet har vært å se om de to avisene Aftenposten og Klassekampen fortsatt holder seg til de ideologier de respektive originale partiene deres hadde eller om man kan spore endringer i hva avisene utrykker fra artikkel til artikkel, etter et tidsintervall på 20 år, eller i forhold til hverandre. Valgt case er avisenes innstilling til hva de skriver om Nord-Korea og deres diplomatiske situasjon. Nord-Korea er interessant som case fordi de var i to nesten identiske situasjoner både i 1994 og i 2013, derfor er disse tidsperiodene utgangspunkt for artikkelanalysene.
Resultatene analysene har gitt forteller at det tilsynelatende ikke er store endringer i hvordan verken Aftenposten eller Klassekampen forholder seg til eller omtaler situasjonen rundt Nord-Korea. Som nevnt er det to veldig like fenomener det skrives om, og det viser seg at lite forandres i det som kan tolkes som avisenes omtale og innstilling til Nord-Korea.
Kort oppsummert ser vi at avisene forholder seg til det som var deres originale partiers tanker og ideologier. Det selv om bånd er brutt med de politiske partiene så er ideologien fortsatt tilstedeværende og har ikke blitt «vannet ut» av uavhengigheten, i hvert fall da det gjelder Aftenposten og Klassekampen.