Felles front? : kollektivisme i frontfagets tidsalder
Abstract
Frontfagsmodellen har mer eller mindre direkte konsekvenser for de fleste arbeidstakere i Norge. Den har eksistert som norm i nærmere 50 år, og det ser ut til at den nyter en nokså utstrakt grad av konsensus blant de impliserte partene i arbeidslivet. Ikke desto mindre kan tilbakevendende arbeidskonflikter, blant annet representert ved streikene i offentlig sektor i 2012, indikere at situasjonen ikke er så harmonisk som de offentlige utredningene kanskje kan gi inntrykk av. Sist ut i rekka av offentlig oppnevnte utvalg som har tatt for seg lønnsdannelsen, er det såkalte Holden III¬‐utvalget, Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi (NOU 2013:13). Én av hovedkonklusjonene her er at frontfagsmodellen har tjent Norge godt og at det inntektspolitiske samarbeidet bør videreføres. Til tross for at det ikke lå i utvalgets mandat å se på alternativer til dagens modell, ser rapporten ut til å ha fått bred tilslutning blant arbeidstakerorganisasjonene. Denne analysen søker imidlertid gjennom en kasusstudie å belyse sider som angår fortolkning, anvendelse og modellens legitimitet, i tillegg til å se på i hvilken grad den forutsetter arbeidstakersidas evne til å mobilisere kollektivistisk–historisk så vel som kontemporært. Selv om en del av kritikken mot frontfagsmodellen ble dempa etter 2003 da praktiseringa av en utvida modell gjorde at også funksjonærenes lønn ble regna inn, framstår flere av konfliktlinjene som blant annet omhandler likelønn og uttelling for utdannelse like aktuelle den dag i dag. Ikke bare ser modellen ut til å befeste en del klassiske konfliktlinjer i spennviddene offentlig/privat, sentral/lokal, lav/høy utdannelse – den synliggjør og så flere nye motsetningsforhold blant annet som følge av den maktforskyvninga som har foregått innad på arbeidstakersida. Den kanskje tydeligste konfliktdimensjonen utspiller seg i dag mellom kvinner i offentlig sektor og menn i privat. Spørsmålet er om dette er en slags logisk nødvendighet av overgangen fra et industridominert til et mer tjenestedominert samfunn, om det skyldes bevisste valg fra de impliserte aktørene, eller kanskje en kombinasjon av flere drivkrefter. Konklusjonen i denne oppgaven er riktignok langt på vei at modellen har vist seg robust og tilpasningsdyktig, men at kombinasjon en av ytre og indre konflikt i et lengre perspektiv kan vise seg å bli dens endelikt.