Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkarstad, Anne Nordby
dc.date.accessioned2011-11-28T16:56:15Z
dc.date.available2011-11-28T16:56:15Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/149253
dc.description.abstractDemokratiseringsprosesser forklares ut fra ulike perspektiv. Den spanske demokratiske overgangen, som begynte samtidig med diktator Fransisco Francos død i 1975, er ofte forklart som en elitestyrt, forhandlet overgang. Jeg er imidlertid opptatt av folkets egen rolle, og hvordan sosiale bevegelser spilte en rolle som demokratiserende faktor. Nabolagsbevegelsen i Spania er en av de sosiale bevegelsene som blomstret opp i overgangen mellom 60- og 70-tallet. Som sosial bevegelse har den ikke fått på langt nær den oppmerksomhet som arbeiderbevegelsen og studentbevegelsen har fått. Like fullt har både Jordi Borja og Manuel Castells tegnet et bilde av nabolagsbevegelsen som en viktig demokratiserende faktor i en viss tidsepoke, først og fremst på 70-tallet. Med god hjelp og støtte fra doktorgradsstipendiat Constantino Gonzalo Morell har jeg gått inn i historien til nabolagsbevegelsen i Valladolid, mer konkret i historien til fire av de mest aktive foreningene som dannet del av bevegelsen. Ved hjelp av historiske data, hovedsakelig samlet inn i foreningenes arkiv i Valladolid, har jeg analysert bevegelsens rolle før, under og etter den demokratiske overgangen. Mitt fokus har først og fremst vært på bevegelsen som skolerende og bevisstgjørende faktor. Det går en linje fra Toqueville, via Almond og Verba, til nåtidige forskere som Robert Putnam, Ronald Inglehart og Christian Welzel, i å betrakte deltakelse i seg selv som en demokratiserende faktor. Jeg har brukt begreper fra disse teoretikerne for å undersøke om jeg kan gjenkjenne et liknende mønster i nabolagsbevegelsen i Valladolid. Sosial kapital er et av begrepene som ofte benyttes for å forklare sammenhengen mellom deltakelse og demokratifremmende holdninger. Sosial kapital forstått som “nettverk, normer og tillit, som letter koordinering og samarbeid til felles gavn” er et relevant aspekt å drøfte i forhold til mobiliseringspotensialet i de ulike bydelene. Inglehart og Welzel mener at en befolkning som preges av selvhevdende verdier, vil være frihetssøkende og kjempe for demokrati. I tråd med tankegangen innenfor moderniseringsteori vil slike verdier vokse frem i samfunn som når en viss økonomisk utvikling, med fremvekst av en større middelklasse og flere høyt utdannede. Spania hadde et sterkt økonomisk oppsving på 1960-tallet, og opplevde en epoke med sterkere industrialisering og urbanisering. Denne epoken sammenfaller i tid med fremveksten av de sosiale bevegelsene. Samtidig fant det sted en rekke politiske lettelser initiert av maktapparatet. Følger vi Sydney Tarrows teori om fremvekst av sosiale bevegelser, kan nettopp disse politiske lettelsene forklare hvorfor folket grep muligheten til å fremme protest mot et diktatorisk regime. I oppgaven min har jeg forsøksvis drøftet de ulike perspektivene på demokratisering, og holdt dette opp mot utviklingen i Spania og Valladolid. Nabolagsbevegelsen representerte etter min mening en viktig del av sivilsamfunnet i denne perioden. En analyse av denne bevegelsens aktiviteter, aksjoner og mobilisering kan gi et bilde av hvordan det sivile samfunn kan spille en rolle i en demokratiseringsprosess.
dc.language.isonobno_NO
dc.publisher[A.N. Skarstad]no_NO
dc.subjectdemokratiseringsprosesserno_NO
dc.titleNaboer – foren dere! Nabolagsbevegelsen i Spania : sosial bevisstgjøring, kollektiv handling og demokratiske krav i årene 1970–1982no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200no_NO
dc.source.pagenumber103 s.no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel