| dc.description.abstract | Temaet for denne teksten er norske husholdningers tilnærming til kredittfinansiering. Kredittfinansiering angripes her som et sosialt og institusjonelt fenomen, der samfunnsdeltakernes tanker om og praksis med denne finansieringsformen ses i lys av den samfunnsmessige konteksten rundt samfunnsdeltakerne. Med prosjektets hovedproblemstilling ønskes det derfor å benyttes sosiologisk teori med fokus på ideologi, ekspertdefinering og konsum som identitetsbygger for å nærmere belyse dette temaet. Svaret på prosjektets hovedproblemstilling tilnærmes gjennom to delproblemstillinger. Samtidig vil teoriene som benyttes belyses, diskuteres og illustreres gjennom historiske fremstillinger av utviklingen i internasjonal og norsk politikk og økonomi fra ca. 1970 og frem til 2007. Oppgaven består videre av tre teorideler som hver for seg dekker ideologi, ekspertdefineringer og konsum som middel for å konstruere sosial identitet. Samtidig vil sammenhenger mellom disse forholdenebli belyst fortløpende i løpet av teksten. Mens beskrivelser av nyliberalismen som en ideologi som har etablert seg samfunnets rådende ideologi gjennom kulturell dominans og symbolsk vold står sentralt i den første teoridelen, er Ulrich Becks risikoteori utgangspunktet for å belyse forholdet mellom husholdningenes tilnærming til kredittfinansiering og ekspertdefineringer. I prosjektets siste teoridel, som tar opp teorier som beskriver konsum som en måte å bygge identitet på, benyttes teorier, perspektiver og begreper hentet fra blant andre Thorstein Veblen, Zugmunt Bauman og Pierre Bourdieu som utgangspunkt for redegjørelser og analyser. Til slutt vil prosjektets hovedproblemstilling behandles ved å strukturere prosjektets innsikter i en modell som summereropp sammenhengene i hovedproblemstillingen. | |
