| dc.description.abstract | I denne oppgaven presenterer jeg en samfunnsvitenskapelig kvalitativ studie. Jeg har gjennomført dybdeintervjuer med tre tidligere rusavhengige, som på intervjutidspunktet fremstod som velfungerende LAR-brukere – personer under legemiddelassistert rehabilitering. Deltakerne i studien hadde forlatt sin tilværelse som rusmisbrukere, sin kjente kultur og sin tidligere omgangskrets, og påbegynt individuelle endringsprosjekter, med mål om å etablere sosial og selvidentifiserende tilhørighet i de normale, deres nye verden. Studiens problemstilling var: Hvilke sosiale faktorer kan innvirke på LAR-brukeres muligheter til å stabilisere sin hverdag, normalisere sin identifisering og etablere tilhørighet? Ut ifra dette har jeg identifisert fire sosiale faktorer som fremstod som relevante i deltakernes identifisering på intervjutidspunktet. Jeg har sett på hvordan deltakernes tilknytning til rehabiliteringssystemet; til bolig eller deres hjem; til arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner; til familie og sosiale nettverk virket inn på deres nyetablerte tilværelse og normaliserte identitetsprosess. Det teoretiske rammeverket er forankret i symbolsk interaksjonistisk tradisjon, og det analytiske arbeidet ble liggende et sted imellom sosiologi, sosialfilosofi og sosialpsykologi. | |
