| dc.description.abstract | Røyking og røykeslutt er store temaer, og forskning på området har pågått kontinuerlig siden 1950 årene. Å foreta intervensjoner rettet mot røykeslutt var tidligere ikke regnet som en oppgave for spesialisthelsetjenesten. Innføringen av Lov om Spesialisthelstjenesten (2001) skisserer opplæring og informasjon som en av sykehusenes fire viktigste oppgaver. Samtidig er det nasjonale føringer for at tobakksforebygging og røykeslutt også skal være et satsingsområde i spesialisthelsetjenesten (Strategiplanen, 2006 - 2010). Forskningsfeltet om røykeslutt er omfattende, men det er begrenset forskning på området som omhandler pasientens syn på røykeslutt.
Kardinalprinsippet i helsefremmende arbeid er empowerment, ofte omtalt som brukermedvirkning eller myndiggjøring (WHO 1986). Myndiggjøring omhandler det å skape muligheter for at den enkelte kan oppleve mestring og kontroll i eget liv ved å ta utgangspunkt i den enkeltes ressurser og erfaringskompetanse. Empowermentprinsippet har etter hvert blitt et forankret begrep både i beslutningstakende organer og virksomheter i Norge, også innenfor helsetjenesten. Imidlertid tar de fleste røykesluttintervensjoner utgangspunktet i hva fagfeltet og eksperter på området anser som viktig for å få folk til å slutte å røyke.
Masteroppgaven er avgrenset til å omhandle det å motta veiledning om røykeslutt i forbindelse med at man har gjennomgått et hjerteinfarkt. På denne bakgrunn var formålet med masteroppgaven å øke kunnskapen innenfor fagområdet veiledning om røykeslutt, ved å snakke med tidligere pasienter som hadde erfaringskunnskap både som hjerteinfarktpasienter og røykere. Dette ble kombinert med å innhente erfaringskunnskap fra helsepersonell som arbeider ved en hjertepost. Hensikten var å stimulere til prosesser som kan gi en sterkere grad av samarbeid og forståelse mellom helseapparat, helsepersonell og pasient. Videre var formålet å bruke denne erfaringskunnskapen som grunnlag for senere å utvikle et veiledningsprosjekt innenfor sykehus.
Masterstudien er forankret i en fenomenologisk vitenskapstradisjon, med fokus på å innhente erfaringskunnskap og informasjon om pasientenes egne opplevelser og oppfatninger knyttet til veiledning om røykeslutt i sykehus. Det ble benyttet semi-strukturerte intervjuer i samtalene med pasientene, og fokusgruppeintervjuer med helsepersonell.
Undersøkelsene viste at helsebudskap oppfattes ulikt blant pasientene, avhengig av pasientenes kontekstuelle utgangspunkt. Videre viste undersøkelsene at det i framtidige røykesluttintervensjoner kan være behov for å differensiere røykesluttintervensjoner ut fra pasientens kontekstuelle utgangspunkt. Undersøkelsene tydet også på at helsepersonell kan ha etiske betenkeligheter med å veilede om røykeslutt, og at det kan være et behov for å øke deres veiledningskompetanse og kunnskapsgrunnlag på området. Undersøkelsene viste også at det er nødvendig å utvikle røykesluttintervensjoner som tilbyr oppfølging over tid.
Erfaringene fra masterstudien oppfattes å kunne ha en overføringsverdi til videre arbeid med et veiledningsprosjekt, og som kan ha betydning for en helsefremmende praksis. Samlet sett gir undersøkelsene støtte til tidligere forskning på feltet, som gjennomgående stadfester at informasjon og hyppig personkontakt og oppfølging over tid er viktige indikatorer for å øke og beholde slutteraten blant røykere.. | en |
