Psykososialt arbeidsmiljø og mestringsforventning blant sykepleiere i psykiatrien

Abstract

Tittel: Psykososialt arbeidsmiljø og mestringsforventning blant sykepleiere i psykiatrien. Formål: Studien har til hensikt å øke kunnskapen om sykepleiere i psykiatriens opplevelse av sitt arbeidsmiljø og å se hvilken innvirkning dette har på deres mestringsforventning. En slik kunnskap vil kunne ha betydning for hvor fokuset i forhold til det helsefremmende arbeidet rettet mot sykepleiere i psykiatrien, skal ligge. Denne studiens formål er derfor å få et bilde av hvordan denne yrkesgruppen opplever sitt psykososiale arbeidsmiljø og sin mestringsforventning, og dernest analysere sammenhenger mellom disse. I studien undersøkes både det generelle- og spesifikke aspektet av sykepleiernes mestringsforventning. Teoretisk forankring: Studien har sin forankring i Banduras teori om mestringsforventning (self-efficacy), Karasek & Theorells krav-kontroll-støtte modell og teori om helsefremmende arbeidsplasser. Metode: Data er fremskaffet ved anonyme spørreskjema for selvutfylling i en tverrsnittsundersøkelse etter kvantitativ forskningstradisjon. Spørreskjemaene har spørsmål om sosiodemografiske forhold og Liker-skalaer for faktorene; arbeidskrav, egenkontroll og sosial støtte, og generellog spesifikk mestringsforventning. Undersøkelsen ble foretatt blant 258 sykepleiere i Psykiatrien i Vestfold HF, der 196 respondenter gav en svarprosent på 76. Resultater: Denne studien viser at sykepleierne i psykiatrien opplever å ha en arbeidssituasjon med moderate arbeidskrav, og høy grad av egenkontroll og sosial støtte. Deres mestringsforventning er på det generelle planet moderat, men i forhold til det spesifikke/profesjonelle aspektet skårer de høyt. De faktorene som i denne studien viser sterkest sammenheng med sykepleiernes mestringsforventning; er når det gjelder spesifikk mestringsforventning, hovedsakelig den sosiale støtten på arbeidsplassen. Sosial støtte har også sammenheng når det gjelder det generelle aspektet av deres mestringsforventning, men i noe lavere grad. Lang arbeidserfaring som sykepleier innen psykiatrien viste her den klart sterkeste sammenhengen. Konklusjon: Konklusjonen ut ifra denne studien er at intervensjoner med den hensikt å bedre sykepleiernes mestringsforventning i all hovedsak bør rette sin oppmerksomhet mot å fremme økt kontroll og sosial støtte. Selv om kontroll og sosial støtte her viser klare sammenhenger er imidlertid deres totale betydning for mestringsforventning av relativt beskjeden karakter. Veldig spesifikke tiltak her vil derfor gi relativt lite gevinster. Det bør derfor utvikles såkalte horisontale eller "breie" helsefremmende tiltak, som favner flere forhold og derved gir gevinster på flere områder.