| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har kartlagt turnusarbeidernes ”opplevelse av sammenheng” i arbeidssituasjonen før og etter innføringen av det kompetansebaserte styringssystemet KOMPASS i hjemmetjenesten i to kommuner i Vestfold. I dette styringssystemet er pasientenes situasjon avgjørende for om det er sykepleier, hjelpepleier eller annet personale som skal yte hjelp til pasienten. KOMPASS krever en bevisst bruk av kompetanse i forhold til pasientenes behov for hjelp. Det legger opp til klare ansvars- og arbeidsområder for de ansatte ut fra deres faglige kvalifikasjoner. Tjenesten skal være organisert slik at pleiepersonalet har kjennskap til vedtak, planer og tiltak som er iverksatt i forhold til de pasientene de yter hjelp til. Det forutsetter videre at det er en ansatt med høgskole utdanning som skal være pasientansvarlig for hver pasient og som skal ha ansvar for å sikre faglig forsvarlige og koordinerte tjenester til pasienten. Det var derfor interessant å kartlegge om KOMPASS påvirket turnusarbeiderens opplevelse av sammenheng i arbeidssituasjonen.
Oppgavens problemstilling er:
Hvordan virker det kompetansebaserte styringssystemet KOMPASS inn på turnusarbeidernes ”opplevelse av sammenheng” i arbeidssituasjonen?
Masteroppgaven tar utgangspunkt i Aaron Antonovskys begrep ”Sense of coherence” og de tre kjernekomponentene forstålig, håndterbar og meningsfull og Anders Hansons beskrivelse av ”opplevelse av sammenheng” på arbeidsplassen. Motivasjon og kompetanse er sentrale begreper for gjøre arbeidssituasjonen meningsfull og håndterbar. Kunnskap og informasjon om egen plass i organisasjonen og arbeidet som skal utføres er viktig for å oppnå forstålighet.
KOMPASS ble utviklet gjennom flere prosjekter i Vestfold i perioden 2002-2005 og prøvd ut i prosjektet ”Kompetanse i hjemmetjenesten. Kvalitet og forutsigbarhet for pasienten”(Strandquist 2006) som foregikk i tre Vestfold kommuner i 2006. I forbindelse med dette prosjektet deltok de ansatte i en spørreundersøkelse som dataene til denne oppgaven er hentet fra. Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved prosjektets oppstart og gjentatt etter seks måneder. Spørreskjemaene var utviklet for å måle effekten av KOMPASS i hele tjenesten. Dataene var derfor ikke spesielt godt egnet til å kartlegge turnusarbeidernes ”opplevelse av sammenheng” i arbeidssituasjonen. Det kan ikke utelukkes at metodiske og substansielle svakheter i undersøkelsen har hatt betydning for undersøkelsens validitet og reliabilitet. Dataene diskuteres på bakgrunn av de strukturelle endringene KOMPASS medførte i organisasjonen og som har betydning for turnusarbeidernes”opplevelse av sammenheng” i arbeidssituasjonen.
Resultatet av kartleggingen kan tyde på at helsefagarbeidernes ”opplevelse av sammenheng” i arbeidssituasjonen ble noe bedre som følge av endringer i funksjonsfordeling og informasjonsrutiner. Sykepleierne derimot var mer delt i sin oppfatning av hvordan deres ”opplevelse av sammenheng” hadde endret seg. Den synes å være avhengig av hvor langt kommunen de var ansatt i, var kommet i endringsprosessen i forhold til deres ansvars- og arbeidsområde. Den ene kommunen hadde ikke nok tilgjenglig ressurser med riktig kompetanse og dette gav utslag på turnusarbeidernes arbeidssituasjon. Assistentene opplevde ingen bedring i sin opplevelse av sammenheng i arbeidssituasjonen sannsynligvis fordi deres arbeids- og ansvarsområde ble lite berørt.
Nøkkelord: Opplevelse av sammenheng, ansatte i den kommunale hjemmetjenesten, arbeidssituasjon, motivasjon, kompetanse | en |
