| dc.description.abstract | Verdens helseorganisasjon (WHO 1999) er opptatt av å designe prosesser som sikrer helse for alle og bærekraftig utvikling gjennom å forene folkehelsearbeidet og urban planlegging. Plan- og bygningsloven (1985) skal sikre helsehensyn, medvirkning og helhet i samfunnsplanlegg-ingen. I Larvik gir kommuneplanens samfunnsdel (Larvik kommune 2005a) føringer for kommunens satsing på bærekraftig utvikling og folkehelse. Arealplanen skal omsette føring-ene i praksis.
I den helsefremmende delen av folkehelsearbeidet vektlegges prosesser som gir folk en opp-levelse av innflytelse og kontroll (WHO 1986). Studien undersøker mulighetene for en helsefremmende borgermedvirkning i en kommunal arealplanprosess. Litteratursøk viser at sammenhengen mellom arealplanarbeid, borgermedvirkningsprosesser og det helsefrem-mende perspektivet er lite undersøkt.
Formålet med studien er å bidra med kunnskap som kan styrke borgermedvirkningen. Hva hemmer og hva fremmer borgermedvirkning? Og hvordan kan denne prosessen virke helse-fremmende? Vi har utviklet en teoretisk modell (figur 2.1), som viser utfordringene knyttet til tilrettelegging og gjennomføring av borgermedvirkning i en arealplanprosess.
Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Casestudie er valgt med Larvik kommune som case. Metodetrianguleringen består av: en dokumentundersøkelse av dokumenter produsert i rulleringen av arealplanen 2007 – 2019, et dybdeintervju med en sentral kommuneplanlegger og et idèverksted, bygd på prinsippene for dialogkonferanse. Det siste for å undersøke om metoden kan engasjere og myndiggjøre ungdom i en arealplanprosess.
Studien viser at tydelige sentrale og lokale føringer, kunnskap og erfaring, intensjoner, god informasjon og en egnet metode fremmet borgermedvirkningen. Men flere forhold virket hemmende, som: prioritering av samarbeidet mellom administrasjonen og politikerne, store ressurskrevende, parallelle planprosesser, manglende tilrettelegging for ulike grupper, lav deltakelse i arrangerte møter, manglende kunnskap og sviktende informasjon.
Forhold som bidrar til en helsefremmende arealplanprosess:
Politisk vilje til et ”tilleggsdemokrati” (deliberativt demokrati).
Mobilisering av ulike grupper innbyggere.
Borgerne tilføres/har kompetanse til å endre på forhold i lokalsamfunnet;
styrke → kraft → makt.
Arenaer for borgermedvirkning, hvor betingelsene for dialog er til stede.
Omfordeling av makt, hvor fagfolk redefinerer egen faglig betydning og gir fra seg makt til borgerne.
Grunnlaget for studiens funn kan synes noe svakt. Men vi tror at våre resultater kan gi kommunen nyttige tips for å styrke borgermedvirkningen.
Parallelt med studien har vi tatt initiativ til opprettelse av et ”Helse i plan” utvalg. Utvalget skal bidra til å ivareta helseperspektivet i alt planarbeid i Larvik kommune. Arbeidet er i gang. For å omsette teori til praktisk handling har vi (på vegne av utvalget) spilt inn utfordringer og resultatmål om kompetanseheving og borgermedvirkning til kommunens strategiplan 2009 – 2012. Planen skal til politisk behandling.
Det ville vært spennende med en oppfølgende studie med fokus på politikernes rolle.
Nøkkelord: Helse i plan, borgermedvirkning, medvirkning, helsefremmende arbeid, empowerment, myndiggjøring, dialog, demokrati, makt, arealplanprosess, kommunikativ planlegging, kollaborativ planlegging. | en |
